På bakgrunn av nye EU-regler om deaktivering, registreringsplikt for deaktiverte skytevåpen og strengere krav til kontroll med våpendeler, har Justisdepartementet endret gjeldende våpenforskrift. Endringene trer i kraft 1. oktober 2020. PODs rundskriv 2009/009 er også endret. Både forskrift og rundskriv finnes på Lovdata.
Direktoratet vil her redegjøre for den praktiske gjennomføringen av endringene.
Deaktivering av skytevåpen
Ifølge nytt regelverk kan godkjent børsemaker eller tilvirker deaktivere skytevåpen. Etter at skytevåpenet er deaktivert skal børsemakeren eller tilvirkeren sende deaktiverte våpendeler direkte til Kripos for etterkontroll. Når delene er kontrollert og merket returnerer Kripos disse til børsemaker/tilvirker, som sveiser de sammen til ett våpen. Våpenet sendes tilbake til Kripos for etterkontroll. Når Kripos har gjennomført sin etterkontroll, skal de merke alle vitale våpendeler med symbolet for godkjenning og utstede en attest for at skytevåpenet er lovlig deaktivert. Deaktiveringen skal også føres inn i det sentrale våpenregisteret sammen med opplysninger om eieren.
Våpeneiere skal ikke levere inn våpen for deaktivering til politidistriktene.
Nasjonalt merke består av bokstaven N med sirkel rundt. Merking av deaktiverte våpen som slås inn i deaktiverte våpen vil se slik ut:
Nasjonalt merke og Kripos som kompetent myndighet for etterkontroll er innmeldt til EU-kommisjonen.
Krav til børsemaker som kan deaktivere skytevåpen er at vedkommende har fagbrev eller tilsvarende, og er godkjent børsemaker av politiet. Oversikt finnes i Nasjonalt våpenregister. Dersom en børsemaker med bevilling ikke finnes i oversikten, kan han søke om innregistrering. Søknad rettes til politidistriktet hvor vedkommende har sin forretningsadresse.
Skytevåpen som deaktiveres etter de nye reglene vil være registreringspliktige. Den som erverver et slikt våpen er ansvarlig for å melde eierskiftet til sitt lokale politidistrikt som fører opplysningene inn i det sentrale våpenregisteret.
Nye kontrollpliktige våpendeler
Erverv av revolvertønne, avtagbar låseblokk og sluttstykke krever politiets tillatelse etter de nye reglene. Det kreves ikke behovsprøving. Det er tilstrekkelig at søker har et våpen som delene kan benyttes i. Godkjent våpenhandler kan selge slike våpendeler med meldeplikt til politiet, på fastsatt skjema.
Eiere som innehar disse delene før forskriftsendringene kan beholde disse uten
registrering og merking, men ved salg eller annen overdragelse må ny eier sørge
for gyldig tillatelse og merking. Dette gjelder utelukkende løse deler, og ikke
komplett våpen. En person som kjøper en boltrifle med et ekstra sluttstykke og
selger både rifle og ekstra sluttstykke, må søke om tillatelse for det ekstra
sluttstykket og sørge for at det blir merket. Dette gjelder ikke for
sluttstykket som sitter i rifla.
Importører tillates å ta inn umerkede våpendeler, men plikter å merke og registrere delene før de omsettes på det norske markedet.
Søknad om høykapasitetsmagasiner
Hovedregelen er at magasiner med høy kapasitet er forbudt. For pistol er det magasiner over 20 patroner, for rifle over 10 og hagle over 5. Politiet kan gi dispensasjon til konkurranseskyttere, samlere, museum, næringsdrivende og ISPS-skip. Krav om løyve gjelder ikke godkjente våpenforhandlere. Direktoratet antar at den største mengden søknader vil komme fra personer som er aktive sportsskyttere i Dynamisk Sportsskyting Norge, Norske Reserveoffisers Forbund og Heimevernets Pistol og Feltskyteklubb. Søknader fra skyttere som oppfyller vilkårene til å inneha våpen i øvelser som krever høykapasitetsmagasiner skal som hovedregel innvilges. Det må søkes om magasin for hvert enkelt våpen. Tillatelsen som gis gjelder for fritt antall magasiner. Tillatelsen skal trekkes tilbake når eieren selger eller avhender våpenet på annen måte.
Personer som innehar høykapasitetsmagasiner før forskriften trer i kraft kan beholde disse uten politiets tillatelse.