HØRINGSUTTALELSE

Høringsuttalelse.

NV har oversendt følgende høringsuttalelse til Justisdepartementet. av de innspill som har kommet fra medlemmene, er dette tatt med i NV`s høring.

Høringsuttalelsen er sendt til:

E.Post: morten.thomsen@jd.dep.no

Pr. brev:

Justisdepartementet,

Postboks 8005 - Dep.,

0030 OSLO.

Til :Justisdepartementet,

Postboks 8005 – Dep.,

0030 OSLO. Lillestrøm, 012.12.2005.

Våpenforskriften 2005 – revisjon. Deres ref.: 2005/05921.

Norsk Våpeneierforbund oversender sin høringsuttalelse med forslag til appendix til forskjellige paragrafer.

Ut i fra det gruppa skriver i innledningen kapittel 2, punkt 2.4, kommentarer til mandat og avgrensning:

”Gruppen har som påpekt i mandatet, sett at dagens våpenforskrift er blitt for detaljert og har tatt inn praksis som mer egner seg i et utfyllende rundskriv enn som materielle regler.”

Gruppen har derfor forsøkt å la de materielle regler komme frem i forslaget til ny våpenforskrift og overlate de utfyllende kommentarer til forvaltningsorganet gjennom rundskriv. ”,

ser NV med stor bekymring på at den nye forskrift igjen kan komme til å inneholde et uttall av rundskriv m/bemerkninger. Dette må unngås i den nye forskriften.

NV har foreslått to nye forandringer til forskriften som forklares i ny § 2.10 med den virkning at de påfølgende paragrafer rulleres utover, forholdsvis med + 1, og nytt avsnitt i §14.2.

Ny § 2.10 omhandler erverv av munnlader replikaer.

Nytt avsnitt i §14.2 omhandler krav til oppbevaring av våpen. Våpenlovens § 27a, har kun en kort formulering om oppbevaring: ”at skytevåpen eller en vital våpendel, samt ammunisjon, skal oppbevares forsvarlig nedlåst.”

I forskriften er det presisert i 3 konkrete kriterier hvordan dette skal gjennomføres:

1. Våpen skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå jf. «Forsikringsselskapenes bestemmelser vedrørende prøving og godkjennelse av sikkerhetsskap» (1985).

2. Våpenrom (bunker) som skal ha vegg, tak og gulv og være laget av materialer med styrke mot gjennomtrengning som tilsvarer minst 20 cm murt Leca. Dør(er) skal være godkjent etter Norsk Standard NS3170, 1. utg. januar 1992, klasse 3 eller 4, eller senere utgave. Rommet skal være uten vindu

For våpeneiere som oppbevarer flere enn 25 våpen, kommer dette kriterie i tillegg:

3 FG-godkjent innbruddsalarmanlegg med overføring til døgnbemannet alarmstasjon som med egne vektere, eller etter avtale med enkeltpersoner eller foretak, kan sikre at det blir foretatt utrykning ved alarm.

I forskriftsforslaget fremkommer dette:

”Politimesteren kan i særlige tilfeller dispensere fra kravet til alarm til døgnbemannet alarmsentral”

NV vil foreslå at for våpeneiere med over 25 våpen, bør det være tilstrekkelig at kun to av disse krav tilfredstilles.

Eks. : Dersom en våpeneier har både bunker og sikkerhetskap inne i bunkeren, kan kravet om alarm fravikes.

Med hilsen

Are Fosjord

formann

Per Bekkedahal Geir Reien Steinar Skånhaug Lars Kristiansen

Nestformann Styremedlem Regnskapsfører Styremedlem.

Vedlegg:

Høringsuttalelse.

Appendix.

NV mener at Justisministerens initiativ til å lage nye Våpenforskrifter var svært positivt. Det at skytterorganisasjonene ble trukket med, har nok bidratt til at forslaget fremstår som langt bedre enn dagens forskrifter. Det skal dog bemerkes at skytterorganisasjonene måtte ta et sterkt initiativ for å få inn sine tre representanter.

En uheldig side ved dagens håndhevelse av Våpenloven og forskriftene, er at PoD i utstrakt grad har bedrevet embetsmannspolitikk, ved å utgi nye bestemmelser i form av rundskriv. Til og med sendt som separate bemerkninger til rundskrivene. Disse har som regel vært høyst uklare, og til dels uten grunnlag i lov eller forskrift. NV mener at alle bestemmelser skal stå i klartekst i loven eller forskriftene. Kun bestemmelser som nødvendigvis må være gjenstand for en kontinuerlig oppdatering, som f. eks. krav til deaktivering av en spesifikk våpentype, kan komme som rundskriv. Dette må da være offentlig tilgjengelig på Internett. Det er derfor svært uheldig at det i forslaget legges opp til at PoD skal utgi rundskriv på flere av paragrafene.

Vi avviser utvalgets begrunnelse for å pålegge våpenskap fra første våpen, hvor selvmord trekkes fram. Det at noen velger å ta sitt eget liv er selvfølgelig dypt tragisk, men skytevåpen er ikke en årsak til selvmord, kun et middel til å gjennomføre noe en person allerede har satt seg fore. NV vil støtte våpenskap fra våpen nr. 2, men vår begrunnelse er kun faren for tyveri.

Det er viktig at tidligere utgitte Forskrifter og rundskriv mister sin gyldighet, når denne Forskrift trer i kraft. NV foreslår derfor en ny paragraf som presiserer dette.

NV vil påpeke at forskriftsteksten blir lettere å håndtere, dersom produksjonsår erstattes med patent / modellår, da det ikke alltid er mulig å avgjøre eksakt produksjonsår.

Svartkruttvåpen, patent / modellår før 1890, anses som ikke-kontrollpliktige våpen.

Til pistoler og revolvere med sentertenning er det forbudt å erverve og inneha ammunisjon og prosjektiler med hulspiss.

Under behandlingen av Våpenloven i 1998 var et av forslagene å forby denne type prosjektiler. Odelstinget sa nei til et slikt forbud. Justisdepartementet kan ikke overprøve lovgivende myndighet i denne saken, ved å lage forskrifter som forbyr disse. Setningen må derfor fjernes.

Forskrift til Våpenloven bør inneholde kriterier for, og reguleringer av, jakt- og idrettsvåpen. Gjenstandene nevnt i første avsnitt er ikke våpen, og bruk av slike bør reguleres gjennom straffeloven. Vårt forslag til endring gjelder dog siste setning, som bør harmoneres med ordlyden i §8.1, for å unngå uklarhet vedrørende "særlige tilfelle"

Haglegevær defineres som et tohånds skytevåpen, som støttes mot skulderen under avfyring, og som har glattløpet eller riflet løp, hvorav våpenet skal ha en total lengde på minimum 840mm, og løpet skal ha en minimumslengde på 400mm, og som benytter haglepatroner som ammunisjon.

Rifle defineres som et tohånds skytevåpen, som støttes mot skulderen under avfyring, og som har riflet løp, hvorav våpenet skal ha en total lengde på minimum 840mm, og løpet skal ha en minimumslengde på 400mm, og som benytter patroner med rand- eller sentertenning.

Kombinasjonsvåpen defineres som et tohånds skytevåpen, som støttes mot skulderen under avfyring, og som har minst to løp, hvorav våpenet skal ha en total lengde på minimum 840mm, og løpet skal ha en minimumslengde på 400mm, og som benytter patroner med rand- eller sentertenning samt haglepatron som ammunisjon.

Pistol defineres som et enhånds skytevåpen, hvorav våpenet har totallengde under 840mm, og / eller hvorav løpet har en totallengde mindre enn 400mm, og som benytter patroner med rand- eller sentertenning.

Revolver defineres som et enhånds skytevåpen, hvorav våpenet har totallengde under 840mm, og / eller hvorav løpet har en totallengde mindre enn 400mm, som benytter patroner med rand- eller sentertenning og som benytter en fastmontert revolverende tønne som magasin.

NV er i utgangspunktet av den oppfatning at forskriften bør samordnes med internasjonale kriterier (Schengen) for måling av våpenets totallengde samt løpslengde. Ovenstående bestemmelser er det kun Finland som praktiserer.

Våpen som søkes ervervet må uansett kunne brukes til jakt, eller i de godkjente forbunds konkurransereglementer.

Ordlyden i §2-4 medfører at enkelte våpen ikke har noen definisjon, vi foreslår derfor å fjerne begrepet "enhånds" og "tohånds", slik at alle våpen kommer inn under en gruppe, selv om en kort rifle på denne måten pr. definisjon er en pistol.

Haglegevær defineres som et skytevåpen, som har glattløpet eller riflet løp, hvorav våpenet skal ha en total lengde på minimum 840mm, og løpet skal ha en minimumslengde på 400mm, og som benytter haglepatroner som ammunisjon.

Rifle defineres som et skytevåpen, som har riflet løp, hvorav våpenet skal ha en total lengde på minimum 840mm, og løpet skal ha en minimumslengde på 400mm, og som benytter patroner med rand- eller sentertenning.

Kombinasjonsvåpen defineres som et skytevåpen, som har minst to løp, hvorav våpenet skal ha en total lengde på minimum 840mm, og løpet skal ha en minimumslengde på 400mm, og som benytter patroner med rand- eller sentertenning samt haglepatron som ammunisjon.

Pistol defineres som et skytevåpen, hvorav våpenet har totallengde under 840mm, og / eller hvorav løpet har en totallengde mindre enn 400mm, og som benytter patroner med rand- eller sentertenning.

Revolver defineres som et skytevåpen, hvorav våpenet har totallengde under 840mm, og / eller hvorav løpet har en totallengde mindre enn 400mm, som benytter patroner med rand- eller sentertenning og som benytter en fastmontert revolverende tønne som magasin.

Tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen (våpendeler) til jakt, kan gis til søker som er innført i Jegerregisteret.

Søker som er innført i Jegerregisteret kan erverve og inneha inntil 8 komplette jaktvåpen, såfremt ikke særskilte grunner tilsier noe annet. Tillatelse til å kunne erverve og inneha mer enn 8 jaktvåpen kan bare gis til søker som kan dokumentere et meget kvalifisert behov for ytterligere jaktvåpen.

Det er en forutsetning at våpenet etter viltlovgivningen er tillatt benyttet til jakt i Norge.

Det kan dispenseres fra kravet i første og tredje ledd dersom særlige grunner foreligger.

I forslaget ligger det en åpning for at en jeger kan erverve 8 jaktvåpen uten særlig behovsprøvning fra politiets side. Jegeren må kun tilfredstille våpenlovens krav til edruelig og pålitelighet. Det som er betenkelig er hva som skjer fra det 9`ende våpen: ”Tillatelse til å kunne erverve og inneha mer enn 8 jaktvåpen kan bare gis til søker som kan dokumentere et meget kvalifisert behov for ytterligere jaktvåpen”.

Våpeneiere i Norge har opplevd til dels meget store variasjoner på hva den enkelte politimester / våpenkontor har satt som behov for å kjøpe våpen. Uttrykket "meget kvalifisert behov" er upresist. Setningen åpner i for stor grad for at den enkelte saksbehandlers personlige synspunkter blir avgjørende.

Tillatelse til å kunne erverve og inneha mer enn 8 jaktvåpen gis til søker som kan dokumentere et behov for ytterligere jaktvåpen.

Tillatelse til å erverve og inneha gevær eller hagle til øvelses- og konkurranseskyting kan gis til søker som kan dokumentere medlemskap og aktivitet i forening tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av Politidirektoratet.

Tillatelse til å erverve og inneha pistol eller revolver til øvelses- og konkurranseskyting kan gis til søker som kan dokumentere 6 måneders aktivt medlemskap i forening tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av Politidirektoratet, samt nødvendig våpenopplæring. Det gis bare tillatelse til å erverve og inneha slik pistol eller revolver som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer.

Til øvelses- og konkurranseskyting er det tillatt å erverve ett våpen pr. program utarbeidet av godkjent skytterorganisasjon. Hvor den godkjente skytterorganisasjonens krav til spesifikasjoner på våpen til øvelses- og konkurranseskyting med pistol og revolver er identiske for flere programmer i samme eller andre godkjente skytterorganisasjoner, tillates det kun å erverve og inneha ett våpen til bruk i disse programmene,

Den godkjente skytterorganisasjon som søker er tilsluttet, må arrangere årlige, terminfestede og organiserte skytinger i henhold til godkjent program med den aktuelle våpentype som det søkes ervervstillatelse for. Programmet må være utarbeidet av den godkjente skytterorganisasjonen som søkeren kan dokumentere tilslutning til.

Politiet kan uavhengig av disse bestemmelsene gi tillatelse til å erverve og inneha flere våpen av samme type til søker som tilfredsstiller krav til aktivitet i henhold til retningslinjer utarbeidet av Politidirektoratet.

Det legges her opp til nye rundskriv og bemerkninger fra PoD, som absolutt må unngås i den fremtidige forskriften. Dersom det skal være retningslinjer for aktivitet, må disse være på plass før forskriften går til godkjenning. Vi foreslår at retningslinjene spesifiseres i et appendix til forskriftene.

En skytterorganisasjon kan være godkjent av Justisdepartementet, det er derfor uheldig at ordlyden "skytterorganisasjon godkjent av Politidirektoratet" er benyttet; den bør endres.

Det bør være opp til den enkelte skytter å vurdere om et allerede ervervet konkurransevåpen er egnet til å benyttes i flere program. Andre setning i tredje avsnitt foreslås derfor fjernet.

NV mener at 6 måneders aktivitet for å erverve pistol / revolver til idrett er et urimelig krav, og bør fjernes.

Tillatelse til å erverve gevær eller hagle til øvelses- og konkurranseskyting kan gis til søker som kan dokumentere medlemskap i forening tilsluttet en godkjent skytterorganisasjon.

Tillatelse til å erverve pistol eller revolver til øvelses- og konkurranseskyting kan gis til søker som kan dokumentere medlemskap i forening tilsluttet en godkjent skytterorganisasjon, samt nødvendig våpenopplæring i hht. Appendix A. Det gis bare tillatelse til å erverve slik pistol eller revolver som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer.

Til øvelses- og konkurranseskyting er det tillatt å erverve ett våpen pr. program utarbeidet av godkjent skytterorganisasjon.

Politiet kan uavhengig av disse bestemmelsene gi tillatelse til å erverve flere våpen av samme type, til søker som tilfredsstiller krav til aktivitet i henhold til Appendix A.

NV foreslår en ny paragraf 2-10, som omhandler replikaer av munnladere. De av utvalget foreslåtte paragrafene vil da bli nummerert som:

§2-22 Godkjenning av skyteprogram som gir grunnlag for erverv av registreringspliktige skytevåpen.

Under innledningen i forslaget til nye forskrifter, pkt. 9.4, som omhandler ikke kontrollpliktige våpen, står følgende setning i annet avsnitt: "Ordningen er ikke fastsatt i forskrift, men omtalt i rundskriv og må anses som fast forvaltningspraksis." Slikt må absolutt unngås, regulering av gamle våpen må inntas i den nye forskriften, og ikke reguleres av nye rundskriv.

Replikaer er definert i reglementet for Norsk Svartkruttunion, hentet fra det internasjonale reglement, som: "Et "replikavåpen" er en nylaget reproduksjon av et originalt antikk skytevåpen med sikter, låskonstruksjon, skjefte og løp i originaltro utførelse. De trenger ikke å ha godkjenningsmerker. Originale deler kan brukes."

Med munnlader forstås våpen som lades med krutt og kule fra våpenets munning / tønne.

Dette er våpentyper som kun spesiellt interesserte skyttere, med historie som fagfelt, er interessert i å bruke.

Erverv av munnladere som er replikaer av modeller med patent / modellår før 1890, i paragrafen benevnt munnlader-replikaer.

Våpenlovens §29 første ledd om 18-års aldersgrense gjelder også ved erverv av munnlader-replikaer.

Tillatelse som nevnt i foregående ledd kan bare gis til den som fyller våpenlovens krav til edruelighet og pålitelighet, samt er medlem i lag tilsluttet godkjent skytterforbund som administrerer skyteprogram med slike våpen.

Politimesteren kan dispensere fra 18-års kravet, på de vilkår som fremgår av §2-1.

Søknad om tillatelse til å erverve og inneha en eller noen få rifler og/eller hagler kan gis til søker i rett opp- og nedadstigende slektslinje som ønsker å beholde omsøkte våpen som et minne etter arvelater, uten at vedkommende kan påvise et annet behov for våpenet.

Søknad om tillatelse til å erverve og inneha pistol, revolver og våpen som ikke er tillatt benyttet til jakt, kan i spesielle tilfeller gis på grunnlag av arv og affeksjon alene.

Våpenloven`s § om arv har stått urørt siden 1961. Den gang var det lite eller intet problem med arv av våpen. Lovens § 7, 4. ledd er kort og presis og sier intet om antall våpen:

"Erverves skytevåpen eller våpendeler ved arv, kan vedkommende politimester dispensere fra aldersbestemmelsene på de vilkår han finner nødvendig i hvert enkelt tilfelle."

NV er av den oppfatning at dersom arvtager tilfredstiller lovens krav til edruelighet og sikker oppbevaring av de våpen som ønskes arvet, bør arvtager kunne arve våpen.

Der det stilles krav til medlemskap i skytter- eller samlerorganisasjon for erverv av skytevåpen, skal organisasjonen være godkjent av Politidirektoratet.

For å bli godkjent må organisasjonen ha et behov som dekker behovet for angjeldende type våpen, og ha tilbud om aktiviteter for medlemmene i henhold til formålet. For godkjenning stilles det videre krav om at organisasjonen har et ansvarlig styre og et sentralt medlemsregister, som kan dokumentere stabil drift og økonomi. Organisasjonen må være registrert i organisasjonsregisteret i Brønnøysund.

Søknad om godkjenning sendes politiet der organisasjonen har sitt forretningssted/kontoradresse. Gjelder det en organisasjon bestående av flere lag/foreninger, leveres søknaden av hovedorganisasjonen/det sentrale organisasjonsledd.

Søknaden skrives på fastsatt skjema med vedlegg av slik dokumentasjon som til enhver tid er fastsatt av Politidirektoratet.

Organisasjonen skal årlig sende politiet utskrift av årsmøteprotokoll med årsberetning og regnskap.

Forskriften foreslår at: ”For godkjenning stilles det videre krav om at organisasjonen har et ansvarlig styre og et sentralt medlemsregister, som kan dokumentere stabil drift og økonomi.”

NSF kan pr. idag ikke iflg. NIF`s regleverk administrere enkeltmedlemmer. NSF administrerer lagene og medlemmene er registrert i lagene. Det er en forutsetning for å danne et forbund at forbundet administrerer lag fra hele landet. Det er en selvfølge at for å bli godkjent som forbund, må det være et styre på plass.

Hvordan økonomien i et forbund er, angår overhode ikke politiet eller politidirektoratet. At organisasjonen årlig skal sende utskrift av årsmøteprotokollen med årsberetning og regnskap, er forkastelig. Politiet har ikke noe med verken jakt- eller idrettslagenes virke. Hva som blir følgene for en forening som ikke innleverer årsmøteprotokoll sies intet om.

Forskriftsforslaget legger også opp til flere rundskriv. Krav til forbund/organisasjon MÅ stå i forskriftene, og skal ikke kunne forandres i tide og utide ettersom funksjonærene i PoD finner det for godt.

Der det stilles krav til medlemskap i skytter- eller samlerorganisasjon for erverv av skytevåpen, skal organisasjonen være godkjent av Politidirektoratet. Avslag på godkjenning må begrunnes.

For å bli godkjent må organisasjonen ha et behov som dekker behovet for angjeldende type våpen, og ha tilbud om aktiviteter for medlemmene i henhold til formålet. For godkjenning stilles det videre krav om at organisasjonen har et ansvarlig styre, og at organisasjonen må være registrert i organisasjonsregisteret i Brønnøysund.

Søknaden skrives på fastsatt skjema med vedlegg av dokumentasjon som angitt i Appendix B.

Politidirektoratet skal godkjenne skyteprogram og/eller endringer i skyteprogrammer som er utarbeidet av en godkjent skytterorganisasjon, når skyteprogrammet gir grunnlag for erverv av registreringspliktige skytevåpen. Godkjennelsen skal omfatte våpentyper, herunder art, kaliber, og øvrige tekniske spesifikasjoner.

NV tar det for selvsagt at alle eksisterende skyteprogram er godkjent. Dersom et forbund ønsker å innføre et nytt skyteprogram eller forandre et nasjonalt program, bør de informere JD/PoD om dette. Dersom forandringen ikke krever nye våpentyper, men skal benytte godkjente våpentyper som er tillatt brukt i forbundets allerede godkjente programmer, må dette være tillatt. Avslag skal ikke kunne gies uten å begrunne dette.

Politidirektoratet skal godkjenne skyteprogram, og/eller endringer i skyteprogrammer, som er utarbeidet av en godkjent skytterorganisasjon, når skyteprogrammet gir grunnlag for erverv av nye våpentyper. Godkjennelsen skal omfatte våpentyper, herunder art, kaliber, og øvrige tekniske spesifikasjoner. Avslag skal begrunnes.

Bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som nevnt ovenfor i § 4-1 fjerde ledd bokstav a, gis bare til søker som har fylt 21 år og har bestått kurs godkjent av Politidirektoratet, …

Hvis forretningen ikke har solgt registreringspliktige skytevåpen det siste året, skal bevillingen tilbakekalles.

På mindre steder er det ikke sikkert at kundegrunnlaget er til stede for å selge skytevåpen hvert år. Det er likevel en fordel for de som bor på stedet å kunne bestille våpen via sin lokale forhandler. At bevilling skal tilbakekalles er derfor for strengt.

Bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som nevnt ovenfor i § 4-1 fjerde ledd bokstav a, gis bare til søker som har fylt 21 år, og har bestått kurs som angitt i Appendix C .

Hvis forretningen ikke har solgt registreringspliktige skytevåpen det siste året, kan bevillingen tilbakekalles.

Alle registreringspliktige våpen eller en vital del av våpnene skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå jf. «Forsikringsselskapenes bestemmelser vedrørende prøving og godkjennelse av sikkerhetsskap» (1985). Med FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå menes skap som er godkjent etter Norsk Standard NS 5089, INSTA 610 eller NS-EN 1143-1. Skap som er undergitt tilsvarende godkjennelse i annet EU- eller EØS-land anses som godkjent. Med vital del menes sluttstykke eller pipe. For våpen som lades ved at våpenet brekkes, regnes pipe, forskjefte eller kolbe med baskyle/avtrekkermekanisme som vital del. Med vital del på pistol regnes våpenets rammestykke eller sleide/sluttstykke. Med vital del på revolver regnes rammestykke eller sylinder/tønne.

Er det registrert flere enn 25 registreringspliktige våpen, uansett type, i samme husstand (boenhet), skal oppbevaringsstedet være beskyttet av FG-godkjent innbruddsalarmanlegg med overføring til døgnbemannet alarmstasjon som med egne vektere, eller etter avtale med enkeltpersoner eller foretak, kan sikre at det blir foretatt utrykning ved alarm. Politimesteren kan i særlige tilfeller dispensere fra kravet til alarm til døgnbemannet alarmsentral.

Krav om FG-godkjent våpenskap kan frafalles hvis våpnene oppbevares i eget våpenrom som er forhåndsgodkjent av politiet. For at våpenrommet kan godkjennes skal vegg, tak og gulv være laget av materialer med styrke mot gjennomtrengning som tilsvarer minst 20 cm murt Leca. Dør(er) skal være godkjent etter Norsk Standard NS3170, 1. utg. januar 1992, klasse 3 eller 4, eller senere utgave. Rommet skal være uten vindu. Politiet kan gi tillatelse til at ammunisjon kan oppbevares sammen med våpen i våpenrom.

Ved midlertidig oppbevaring av våpen som medbringes i forbindelse med jakt eller konkurranse hvor det ikke er mulig å oppbevare våpenet/våpnene iht. til ovennevnte regler, må våpenet oppbevares under forsvarlig tilsyn. Våpenet/våpnene kan midlertidig forlates uten tilsyn hvis en vital del medtas og oppbevares under tilsyn.

NV vil gå imot kravet om våpenskap fra første våpen. Det fremstår som en uforholdsmessig investering for den som kjøper sitt første våpen, særlig unge personer uten inntekt. Også personer som kun låner ett våpen vil ha krav om våpenskap. Dette vil være en alt for sterk begrensning på rekrutteringen til skyttersporten.

Det er tre krav til oppbevaring: Våpenskap, Våpenrom og Alarm (for våpeneiere med mer enn 25 våpen). NV mener at for våpeneiere med mer enn 25 våpen, bør det være tilstrekkelig at to av kravene er oppfylt.

Oppbevaring i fritidsbolig, i godkjent våpenskap, bør være tillatt hvis eier jevnlig er til stede. Det er unødvendig å ta våpen med hjem dersom det brukes hver helg i perioder.

Siste setning gir rom for tolkning. Oppbevaringen er forøvrig meget detaljert forklart, så denne setningen bør bortfalle.

Oppbevares mer enn ett registreringspliktig våpen i husstanden, skal våpen, eller en vital del av våpnene, oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd), eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå jf. «Forsikringsselskapenes bestemmelser vedrørende prøving og godkjennelse av sikkerhetsskap» (1985). Med FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå menes skap som er godkjent etter Norsk Standard NS 5089, INSTA 610 eller NS-EN 1143-1. Skap som er undergitt tilsvarende godkjennelse i annet EU- eller EØS-land anses som godkjent. Med vital del menes sluttstykke eller pipe. For våpen som lades ved at våpenet brekkes, regnes pipe, forskjefte eller kolbe med baskyle/avtrekkermekanisme som vital del. Med vital del på pistol regnes våpenets rammestykke eller sleide/sluttstykke. Med vital del på revolver regnes rammestykke eller sylinder/tønne.

Er det registrert flere enn 25 registreringspliktige våpen, uansett type, i samme husstand (boenhet), skal oppbevaringsstedet tilfredsstille to av de tre kriterier som er bestemt for våpen / ammunisjons-oppbevaring.

Det er ikke tillatt å oppbevare registreringspliktige skytevåpen i ubebodd hytte, hus e.l. Dette gjelder allikevel ikke fritidsbolig i strøk med fast beboelse og med jevnlig tilsyn av fastboende nabo, eller fritidsbolig hvor eier jevnlig er tilstede, minimum hver uke, og hvor våpen oppbevares i FG godkjent våpenskap. Eiers eller innehavers bolig regnes som bebodd også ved lengre fravær.

Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon, og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Våpenet skal under transport være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk o.l. Det er på offentlig sted ikke tillatt å transportere våpen i hylster o.l. som bæres på kroppen. Transporteres våpenet som reisegods, må en vital del fjernes eller våpenet sikres på annen måte slik at det ikke kan brukes. Medtas våpenet i motorvogn, skal det være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig. Våpenet kan da oppbevares udelt, dersom det er under forsvarlig tilsyn. Forlates motorvognen uten forsvarlig tilsyn, skal en vital del tas ut og medbringes. Våpenets hoveddel og ammunisjon kan etterlates innlåst dersom det skjules på en forsvarlig måte. Denne bestemmelse gjelder ikke for Svalbard.

Det er helt uforståelig at den aller sikreste måten å transportere våpen på, i et hylster på kroppen, skal være forbudt. Setningen bør strykes. Det bør også presiseres at en vital del kan være hele våpenet, det er mange typer våpen som ikke enkelt lar seg splitte.

Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon, og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Våpenet skal under transport være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk o.l. Transporteres våpenet som reisegods, må en vital del fjernes eller våpenet sikres på annen måte slik at det ikke kan brukes. Medtas våpenet i motorvogn, skal det være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig. Våpenet kan da oppbevares udelt, dersom det er under forsvarlig tilsyn. Forlates motorvognen uten forsvarlig tilsyn skal våpen, eller en vital del, tas ut og medbringes. Våpenets hoveddel og ammunisjon kan etterlates innlåst dersom det skjules på en forsvarlig måte. Denne bestemmelse gjelder ikke for Svalbard.

Den som tilvirker skytevåpen plikter å merke skytevåpen og våpendeler etter nærmere retningslinjer gitt av Politidirektoratet.

Den som innfører registreringspliktige skytevåpen plikter å merke skytevåpen og våpendeler etter nærmere retningslinjer gitt av Politidirektoratet.

Den som tilvirker skytevåpen, og den som innfører registreringspliktige skytevåpen, plikter å merke skytevåpen og våpendeler etter retningslinjer angitt i Appendix D.

Politiet fører et sentralt våpenregister i henhold til retningslinjer gitt av Politidirektoratet.

NV erkjenner samfunnets behov for å ha oversikt over hva som finnes av våpen, og hvor de finnes. Våpenlovutvalget uttaler i sin innstilling at man ved å ha et databasert våpenregister vil kunne oppnå besparelser ved registrering og ved eventuell etterforskning. Dog er det begrunnet motstand mot dette. Denne motstanden grunner stort sett i beredskapsmessige hensyn. Det henvises til erfaringene fra siste okkupasjon, da registrene ikke ble destruert, og politiet i mange tilfeller samarbeidet med okkupasjonsmakten. Mange våpeneiere er bekymret over sikkerhetsrisikoen ved et databasert register.

NV er prinsipielt motstander av et databasert våpenregister. Dersom det innføres er forbundet svært opptatt av at det drives under sikkerhetsmessig betryggende forhold, og har høyt sikkerhetsnivå.

Forskriften foreslår at retningslinjene for drift av våpenregisteret gis av PoD. Disse retningslinjene må være på plass før registeret eventuelt tas i bruk. Videre må det være Justisdepartementet som gir retningslinjene, slik at ikke PoD både skal lage reglene, og håndheve dem.

NV er særlig bekymret for sikkerheten for den enkelte ved et slik register. Det er sensitive opplysninger om hver våpeneier som blir lagret på en database. NV frykter for lekkasje, ja endog at hele registeret kan komme på urette hender. Skaden vil i så fall være uopprettelig, og dette ville være en direkte fare for den enkelte våpeneier.

NV vil kreve som minimum, at opplysninger graderes på linje med forsvarshemmeligheter, slik at det blir kriminelt å lekke fra registeret.

Et sentralt våpenregister vil, etter vår mening, ikke ha noen innvirkning på de kriminelles omgang med skytevåpen. Det er derfor viktig at de lovlydige våpeneieren som velger å registrerer sine våpen, er meget godt beskyttet mot lekkasje fra dette registeret. En lekkasje vil gi kriminelle, eller i verste fall en fiendtlig makt, opplysninger som de slett ikke burde ha tilgang på.

Politiet kan tilbakekalle våpenkortet hvis det antas at innehaveren pga. sykdom, alder eller lignende ikke lenger er i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av skytevåpenet.

Alder skal ikke være et selvstendig kriterium for å tilbakekalle våpenkort. Det må videre ikke være politiet som vurderer medisinske forhold.

Dersom politiet gir varsel om midlertidig tilbakekall av våpenkort, må våpeneieren ha rett til å anke denne avgjørelsen til Justisdepartementet. Politiet skal ikke være både utøvende og dømmende.

Politiet kan tilbakekalle våpenkortet dersom innehaveren, av medisinsk personell, anses å ikke lenger være i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av skytevåpenet.

Når politiet beslutter midlertidig innlevering av våpen, våpendeler eller ammunisjon ved forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort, jf. våpenloven § 10 femte ledd, skal den midlertidige innlevering tidsbegrenses til 6 uker, Forlengelse av fristen kan bare skje dersom politiet før vedtak om tilbakekall av våpenkort kan treffes, må innhente ytterligere opplysninger som mottas så sent at fristen ikke kan overholdes. Avgjørelsen kan ankes til Justisdepartementet.

Ved kontroll av sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, jf. våpenloven § 27a annet ledd, skal politiets forhåndsvarsel være mottatt av innehaveren av våpenkortet minst 48 timer før kontrollen finner sted. Kontrollen skal skje på de(t) sted(er) som anvises av våpeneier som oppbevaringssted for våpen, våpendeler og ammunisjon. Mangler våpen eller våpendeler som står oppført på vedkommendes våpenkort, skal vedkommende avkreves en fyllestgjørende forklaring på hvor gjenstandene befinner seg, samt gis en kort frist til å fremlegge de aktuelle våpen/våpendeler for kontroll.

NV er i utgangspunktet sterkt imot denne kontrollen. Saken er dog avgjort i Høyesterett, og inntil en eventuell omgjøring ved Menneskerettsdomstolen, forholder vi oss til denne. Vi anser det likevel som viktig at Stortingets uttalelse, om at kontrollen skal være en avtale mellom våpeneier og Politiet, kommer til uttrykk.

Ved kontroll av sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, jf. våpenloven § 27a annet ledd, skal politiets forhåndsvarsel være bekreftet mottatt av innehaveren av våpenkortet minst 48 timer før kontrollen finner sted.

Uregistrerte hagler ervervet lovlig før 1. oktober 1990 anses som ”registreringspliktige våpen” og ”skytevåpen” etter våpenforskriften kap. 14 inntil krav om etterregistrering trår i kraft.

Setningen er noe uheldig utformet. Etter ordlyden vil disse haglene ikke lenger anses som skytevåpen, når krav om etterregistrering trer i kraft.

Uregistrerte hagler ervervet lovlig før 1. oktober 1990 anses som ”registreringspliktige våpen” og ”skytevåpen” etter våpenforskriften kap. 14.

Det eksisterer nå svært mange rundskriv som ikke er i henhold til teksten i forslaget til nye Forskrifter. Noen av disse rundskrivene er også i strid med hverandre. Med disse forskriftene bør det startes med rene ark. NV foreslår derfor nedenstående ordlyd i en ny paragraf:

Ved denne Forskrifts ikrafttredelse, blir tidligere utgitte forskrifter og rundskriv ugyldige.

NV går imot etterregistrering av hagler pga. erfaringene med Politidirektoratets håndtering av større endringer i lov og forskrift.

Ved innføringen av påbud om våpenskap fra 4. våpen, ble lite gjort fra PoD for å opplyse landets våpeneiere om dette. Selv om politiet har oversikt over alle landets våpeneiere, ble ingen personer tilskrevet. Dette har medført at personer som var uvitende om påbudet, er blitt straffet for ikke å ha anskaffet våpenskap.

Amnestiet ble i større grad omtalt i media, men retningslinjene for amnestiet, gitt av PoD i et rundskriv, ble ikke offentliggjort, selv om NV kritiserte dette.

NV frykter at en etterregistrering i enda større grad vil kriminalisere uvitende og uskyldige personer, fordi de ikke får vite om registreringsplikten. NV vil videre anføre at disse våpnene ikke er et problem; de brukes ikke av kriminelle til kriminelle handlinger. Registrering av haglene vil uansett bli gjennomført over tid, etter som disse må registreres ved salg eller arv.

NV foreslår at adgangen til å erverve hagleammunisjon på jegeravgiftskort bortfaller. Da vil det kun være personer med registrerte våpen som får erverve hagleammunisjon. De som kun innehar uregistrerte hagler vil da møte et krav om registrering for å få ervervet ammunisjon, og på den måten vil en luke ut evt. personer som ikke bør ha våpen.

Skytterforbundenes approberte skyteprogram må ligge til grunn for aktivitet. Ett gjennomført opplæringsprogram for nybegynnere bør være gjennomgått før det første våpen innvilges.

Krav til reservevåpen:

For erverv av reserve-våpen er kravet at skytteren i løpet av de siste 12 mnd., har deltatt på minst to (2) approberte stevner.

Et utgangspunkt er organisasjonsmodellen til nåværende godkjente skytterorganisasjoner. Kriterier for disse skytterforbund foreligger i dag. NV mener at PoD bør være rette instans til å forfatte dette appendix.

Skal et kurs være retningsgivende for å få bevilling, må disse retningslinjer være på plass samtidig som forskriften vedtas. Det er foreslått at kurset skal være godkjent av PoD, PoD bør da være rette instans for å forfatte dette appendix.

Retningslinjene må være klare og tilgjengelige, og ikke være kommentert i et rundskriv. NV mener at PoD bør være rette instans til å forfatte dette appendix.