Stortingsvalget 2009.

Redigert 15. februar 2010.

Etter valget 2005 er det ikke flertall i partiene, (Høyre, Venstre, FrP og Senterpartiet)  som har signalisert at Hjemmebesøksparagrafen ikke hører hjemme i et demokratisk samfunn.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og  SV sammen med Senterpartiet har ulike syn på hjemmebesøksparagrafen. Dog har Ap, SV og SP flertall i Stortinget, og disse er uenige i kontrollen i de norske hjem. Ap, Sv og vil ikke fjerne hjemmebesøket pr. dags dato.

 

NV har i perioden frem til høstens valg, henvendt seg til Stortinget med spørsmål som vil berøre vår idrett og jakt.

Et av hovedspørsmålene var; er partiet/ene villig til å se på Hjemmebesøksparagrafen på nytt?

NV  vil med begrunnelse i Høyesteretts dom, påpeke politiets inntreden i vårt hjem, ikke er forenlig med de demokratiske prinsipper vårt samfunn er tuftet på.

Spørsmålene ble sendt  til hver stortingsrepresentant, og til vår store overraskelse, har KrF skiftet standpunkt. Nå påpeker KrF at hjemmebesøket ligger i grenselandet når det gjelder forbudet mot "husinkvisisjoner" i Grl. § 102, og EMK art. 8, om respekten for privat- og familieleiv, og er villig til å se på andre kontrollmuligheter enn politiet.

 

 

Stortingsrepresentantenes holdninger til "hjemmebesøket" etter dommen i Høyesterett, er presentert i vårt medlemsblad nr. 1-2009.

  

Fra AP fikk vi dette brevet før valget og advokat Poulsson kommenterer etter AP`s brev::

 

Henvendelse til Arbeiderpartiet vedrørende Våpenlovens § 27, datert 29.7.2009.

Viser til deres brev datert 14.juli hvor dere stiller spørsmål angående hvem som skal utføre kontroll av våpenoppbevaring.

  Utgangspunktet for Arbeiderpartiet er at alle som har fått politiets tillatelse til å besitte våpen er lovlydige og seriøse våpeneiere. Det er etter vårt syn, derfor ikke nødvendig at alle som innehar våpen skal kontrolleres.

  Den kontrollen som skal foretas mener Arbeiderpartiet bør gjennomføres i politiets regi. Det er flere grunner til det.

Vi anser det som naturlig at den forvaltningsmyndighet som utsteder våpentillatelsen og som skal godkjenne de forskjellige våpentyper, også kontrollerer at regelverket følges.

Det er også slik at politiet gjennom sitt daglige virke tilegner seg kunnskap om at enkelte ikke følger regelverket, er blitt uskikket til å inneha våpen eller besitter våpen man ikke skal ha, og følgelig kan gjennomføre våpenkontroll etter våpenlovens § 27a. Dette er ett målrettet og kostnadseffektiv system for å kontrollere den lille andelen som ikke oppfyller våpentillatelsens forutsetninger.

Det er også slik at noen av de som ikke oppbevarer våpen i henhold til bestemmelsene vil motsette seg kontroll, da har politiet som den eneste forvaltningsmyndighet, de nødvendige tvangsmidler til å allikevel foreta kontrollen.

  Det siste momentet i deres henvendelse går på politiets ressurser. Det er riktig at politiet må prioritere hva de skal bruke sine ressurser på. De siste årene har politiet fått betydelige økte ressurser og vi utdanner betydelige flere politistudenter slik at situasjonen har bedret seg betydelig. Bare i 2009 har politi etaten blitt tilført om lag 700 nye årsverk ekstra, utover den ordinære budsjett økningen. Vi mener at man med dette har nok ressurser til å ivareta våpenlovens kontrollbehov. Den nye våpen forskriften som trådte i kraft 1. juli 2009 vil også redusere arbeidsmengden til politiet med å forvalte våpenloven, bla med å innføre ”jaktgarderoben”.

  Arbeiderpartiet ser med dette ingen grunn til å endre dagens kontroll system.

Med hilsen

  Thomas Breen   Medlem av justiskomiteen  Arbeiderpartiet.

 

Fra NV: 

Dersom politiet får mistanke om ulovlige våpen eller uforsvarlig oppbevaring, SKAL politiet be Tingretten om rettslig kjennelse til undersøkelse. § 27a , 2.ledd, forutsetter at det IKKE foreligger mistanke til lovbrudd. Det skal kun foretas en forvaltningsmessig kontroll, som ikke har til hensikt å finne ulovlige forhold. Denne sammenblandingen av forvaltning/påtalemyndighet advarte Jus.prof. Andenærs sterkt i mot i sin rapport vedr. § 27 a.

 

NV mottok brev fra Thomas Breen(AP), medlem av Justis-komiteen datert 29.7.09, som viser at AP ønsker å unngå å bruke Straffeprosessloven ovenfor personer som politiet mistenker for å være usikket til å inneha/bruke våpen.   I dette brevet gjentar AP nok en gang at Våpenlovens §27a, 2.ledd skal missbrukes. Etter loven ble vedtatt i 1998 gikk Vidar Bjørnstad, på vegne av seg selv og samtlige representanter fra Akershus, ut og påpekte at:

”Det er en lovhjemmel for at politiet kan lete etter ulovlige våpen”.

  Herr Breen sier det like klart:

”Det er også slik at politiet gjennom sitt daglige virke tilegner seg kunnskap om at enkelte ikke følger regleverket; er blitt uskikker til å inneha våpen eller besitter våpen man ikke skal ha, og følgelig kan gjennomføre våpenkontroll etter våpenlovens § 27a.2.ledd. Dette er ett målrettet og kostnadseffektivt system for å kontrollere den lille andelen som ikke oppfyller våpentillatelsens forutsetninger”.

En kontroll etter våpenlovens §27a, 2.ledd, skal kun gjennomføres ovenfor våpeneiere som ikke er mistenkt for noe. Kontrollen skal kun omfatte kontroll av oppbevaringsstedet og påse at registrerte våpen er tilstede.

Dersom politiet har mistanke om det herr Breen påpeker,

”at politiet gjennom sitt daglige virke tilegner seg kunnskap om at enkelte ikke følger regleverket; er blitt uskikker til å inneha våpen eller besitter våpen man ikke skal ha",

er politiet pliktig til å forholde seg til Straffeprosessloven, og i hvert fall ikke bruke bestemmelsen om våpenkontroll for å komme inn i huset!.

  Dette påpekte Jus prof. Andenæs i sin rapport på side 3 og 4 i heftet (fåes ved henvendelse til NV) om Hjemmebesøket.

Andenæs skriver:

”Det kan også tenkes at kontroll blir utført i tilfelle hvor politiet har mistanke om lovbrudd, men ønsker å unngå den mer besværlige vei om ransakning etter Straffeprosesslovens regler, som bl. a gir eieren rettsstilling som siktet.”

  At politiet ønsker å unngå å gå veien om Straffeprosessloven, har flere polititjenestemenn bekreftet. (s. 98) Se også side 92 i heftet.

Det er derfor NV siden 1998 har kjempet for å fjerne bestemmelsen, og vil arbeide for en lovforandring ved denne lovrevidering.

 

 

Svar fra Poulsson:

"HJEMMEBESØKSPARAGRAFEN" - VÅPENLOVEN § 27 A

Norsk Våpeneierforbund har bedt om min uttalelse vedrørende ”hjemmebesøksparagrafen” i tilknyting til forbundets aktivitet overfor Stortinget og Regjeringen for å få gjennomført at hjemmebesøk etter § 27 a skal utføres av andre enn politiet.

Jeg kjenner som kjent til våpenloven § 27 a fra tidligere, da jeg prosederte grunnlovsspørsmålet for Høyesterett i saken fra november 2004. 

Min oppfatning er som følger:

  1. Jeg ser av de uttalelser fra de politiske partier som er oversendt meg at forståelsen av våpenloven § 27 a fremdeles volder problemer, i hvert fall i Arbeiderpartiet.  I Arbeiderpartiets stortingsgruppes uttalelse blandes mistanke om brudd på våpenloven, som kan gi grunnlag for ransaking og beslag etter straffeprosessuelle bestemmelser, sammen med politiets forvaltningsmessige rett til hjemmebesøk for kontroll for korrekt oppbevaring av våpen m.v. Arbeiderpartiets forståelse krever derfor en lovendring i våpenloven. Hjemmekontrollen i dag krever ingen begrunnelse og kan gjennomføres når som helst under forutsetning av at lovlig varsel er gitt. 

Denne sammenblandingen var også et problem da våpenloven § 27 a ble innført.  Stortingsdebatten den gang viste at enkelte partier ikke skilte mellom kontroll-/forvaltningsfunksjonen og den strafferettslige/straffeprosessuelle situasjonen. 

Det understreker etter min oppfatning at hjemmebesøk etter våpenloven § 27 a bør overlates til andre enn politiet.

  1. Jeg er enig i at det er en prinsipiell betenkelighet ved at politiet, som også er påtale-myndighet, har fått anledning til forvaltningsmessig kontroll av oppbevaring av våpen m.m.  Det ligger her en fare for rolleblanding som er beskrevet i avsnitt 19 i Høyesteretts dom fra 12. november 2004.  Kontrollen burde vært lagt til et særskilt tilsyn (f eks et ”våpentilsyn” organiser av våpeneierne). 

I forarbeidene til våpenloven § 27 a (Våpenlovutvalget s 34) sammenlignes politiet med el-tilsyn og brannvesen.  Denne sammenligningen er misvisende fordi slike forvaltningstilsyn ikke har påtålemyndighet for eventuelle overtredelser, bare rett til anmeldelse til påtalemyndigheten.

  1. Våpenlovutvalget (s 7) mener at hjemmekontrollen har en betydelig preventiv effekt, også om kontrollene ikke gjennomføres.  Det synes som om Våpenlovutvalget her har tillagt det forhold at det er politiet som er kontrollmyndighet en særskilt vekt. 

For meg ser det ut til at en etterprøving av den preventive effekten ikke vil kunne vise at antagelsen var korrekt.  Jeg viser f eks til anmeldelsesstatistikken for 2008 (som finnes på Politidirektoratets hjemmeside) hvor det heter:

”I fjor gikk også tallet på anmeldelser etter legemsbeskadigelse med kniv og skytevåpen kraftig opp, med henholdsvis 24% og 64%.  Også for hele 5-års perioden viser disse tallene en kraftig økning.

Anmeldte trusler med kniv og våpen er begge økt med 16% i 2008, begge kategoriene viste en nedgang de to foregående årene.”

I Høyesteretts dom er lagt vekt på at ”hjemmebesøksparagrafen” ble innført for å hindre en stadig økende voldstendens.  Etter anmeldelsesstatistikken for 2008 synes dette tvilsomt. 

4.    Jeg har også et mer ”politisk” synspunkt.  ”Elektronifiseringen” av samfunnet har ført til lagring av en uoverskuelig mengde opplysninger om den enkelte borger, det være seg skatteopplysninger, trygdeopplysninger, bompengeveipasseringer, bruk av mobiltelefon, minibankbruk osv.  Selv om det alltid etableres rettssikkerhetsgarantier rundt slike forhold, øker den objektive faren for misbruk, også fra politiets side, jf den løpende (retts)politiske debatt om overskuddsinformasjon og datalagringsdirektivet.  Poenget i denne sammenheng er at det ikke er grunn til å slippe politiet som maktutøvende organ inn i den enkelte borgers hjem uten at det er nødvendig. Regelen om hjemmebesøk fra politiet er slik sett en unødig tilleggsbelastning for samfunnet.

  Med vennlig hilsen

DALAN advokatfirma DA  Morten Poulsson poulsson@dalan.no

 

 

Oppsummeringshefte.

Det er utarbeidet et hefte som orienterer om "hjemmebesøksparagrafen" fra loven ble vedtatt 3.4.1998, til Høyesterettsdommen 12.11.2004.

Alt fra; Andenæs-rapporten, Odelstingsdebatten, Austbø-drapene, diverse avisartikler, Tingretts-, Lagmannsretts- og Høyesterettsdommen.

Ønsker du som medlem denne, ta kontakt.

 

 

Bli medlem og vern om dine rettigheter  for å

erverve, inneha og bruke våpen

til jakt og idrett.

 

Send navn og adresse til:

nvpost@nv.no

og du mottar medlemskort i løpet av et par dager.

 

Årskontingent, kr. 150,oo.

Kto.: 78877.08.82566

NV, Brøtergt. 6, 2000  LILLESTRØM.