Til:
Våpenlovutvalget,
Norsk Våpeneierforbund (NV) henviser til vår tidligere innsendte kommentar, 23.06.2011, og vil komme med noen tilleggsopplysninger.
Vedr. hjemmebesøksparagrafen, våpenlovens § 27a, annet ledd.
Vi vet at det har og fortsatt er diskusjoner rundt politiets kontroll av våpenoppbevaringen hos private våpeneiere. Selve problemet er som Andenæs skriver i sin rapport, at det er politiet, ikke forvaltningen som kommer på besøk. NV har over tid prøvd å få noen som har hatt besøk av uniformert politi til stå fram og bekrefte dette. Flesteparten tør ikke stå fram. De samme personer har, merkelig nok, ingen motforestilling til å stå fram dersom Brann eller El-tilsynet har vært det.
Nå har det endelig lykkes at å få noen til å stå fram og bekrefte
dette. Denne praksis strider mot forutsetningen for hjemmebesøket, noe
Politidirektoratet presiserer i i
rundskriv 2009/09, punkt 3.10,
”Direktoratet
presiserer at det er bare i
egenskap av forvaltningsmyndighet
at politiet kan gjennomføre kontroll hos den enkelte våpeneier”
Politiet har veldig vanskelig for å ta av seg politihatten når de behandler forvaltningens oppgaver med håndteringen av våre jakt- og idrettsvåpen.
NV ber derfor våpenlovutvalget legge vekt på at politiet ikke skiller mellom forvaltning og politiets oppgaver, og kan derfor ikke ha våpenkontrollen i de privat hjem.
NV henviser til tilsendte hefte om §27a, annet ledd samt tidligere brev, og ber utvalget vurdere å fjerne nåværende ordlyd i §27a, annet ledd, til vårt utarbeidede forslag.
”Skytevåpen, eller vital våpendel, samt ammunisjon, skal oppbevares forsvarlig nedlåst. Politiet kan foreta kontroll av slike gjenstander hos forhandlere, tilvirkere og børsemakere.
Hos
private kan slik kontroll bare gjennomføres av etater eller aktører som ikke
omfattes av politiloven.”
I tillegg til ovennevnte og tidligere innsendte kommentarer, ønsker NV at utvalget ser på muligheten for å få nedsatt et sivilt organ som kan behandle klagesaker vedr. våre jakt- og idrettsvåpen.
Et eksempel som illustrer hvorfor vi trenger et organ som ligger utenfor
politiet, er der Politidirektoratet -(POD) forbyr konkurranserevolver i kal.
.50 til øvelses- og konkurranseskyting, uten hjemmel i lov/forskrift, og tar ankesaken
selv.
En skytter søker om revolver i kal. 50 med henvisning til Norges
Skytterforbund (NSF) på ervervstillatelsen. Søknaden blir innvilget av den
lokale lensmann med begrunnelse av at søkeren er en særdeles aktiv og pålitelig
person.
Av en eller annen grunn oppdager POD dette. Kal. .50 er ikke tillatt
brukt i NSF`s regi. Kun kaliber .455. (I ettertid har NSF approbert kaliber .50
til deltagelse i konkurranser i Magnum II klassen.)
Derfor instruerer POD lensmannen til å inndra revolveren. I mellomtiden
har søkeren blitt opptatt i en metallsilhuettklubb i nabolaget og lensmannen
opplyser til POD at nå er alt i orden.
Men akk, POD står på sitt og
forlanger at lensmann inndrar våpenet med den begrunnelsen av at
”hadde søkeren vært seriøs, så ville han ha
kjent forskriften, og at det ikke nytter å melde seg inn i ettertid for å rette
opp feilen”
På toppen av dette sier POD,
at å gi uriktige opplysninger i ervervs-tillatelsen kan straffes etter
Straffeloven § 166. Ved å gi uriktige opplysninger her, kan våpenkort for alle
søkerens våpen tilbakekalles!
Så utarbeider POD
rundskrivet som forbyr kaliber .50 og søkeren anker deretter til POD som
allerede har instruert lensmannen til å avslå søknaden.
Utfallet er gitt. Anken
avslått med henvisning til rundskrivet!.
Har Loven og forskriften
gitt hjemmel til dette? Nei.
I all annen forvaltning er
vel prinsippet at den skal hjelpe befolkningen til å gjøre riktige valg iflg.
forvaltnings regelverk. I POD er denne praksis for forvaltningen borte. POD
produserer det ene rundskrivet etter det andre som legger hindringer i
utøvelsen av vår jakt og idrett. Disse rundskriv blir oversendt våpenkontorene
som resulterer i avslag på jakt- og idrettsvåpen, som igjen medfører av søkeren
må anke til POD!, det organet som har lagd bestemmelsen. Retningslinjer gitt av
Justisdepartementet eller andre departement
gir ikke POD hjemmel til å utarbeide slike, samt en god del andre
rundskriv.
I dette tilfelle har
lensmannen veiledet søkeren slik at forutsetningen for å erverve våpenet er
tilstede, - søkeren har meldt seg inn i et godkjent forbund som har dette
våpenet på sitt program ,og anbefalt søknaden. POD avviser lensmannens
godkjenning og straffer søkeren. Det spesielle i denne saken er: det er
lensmannen som har innvilget søknaden, - han har gjort slik forvaltningen forutsetter - og søkeren blir straffet!
Slik vårt straffesystem er bygd opp, skulle lensmannen (som forvaltningsorgan) anmeldt denne saken til politiet dersom ulovligheter ble oppdaget. Lensmannen (forvaltningen) vurderte nettopp ikke dette. Politiet, POD, som straffesanksjonert politi, skulle ikke vært involvert i denne saken p.g.a. at det ikke forlå noen anmeldelse for en straffbar handling.
Iflg våpenloven § 31 siste ledd står det:
”Departementets myndighet etter loven her kan legges til Politidirektoratet. Departementet bestemmer hvilken myndighet og oppgaver som skal legges til Politidirektoratet.”
Når det gjelder lovligheten av ”rundskriv 2008/003” er det grunn til å påpeke opplysningen på side 1, sjette avsnitt i POD`s brev av 27.3.08 som bekrefter at JD ikke har gitt POD hjemmel til å forby dette kalibret.:
”Vi (POD) fikk imidlertid e-post fra departementet (JD) hvor det ble opplyst at det med utgangspunkt i lovens tillatelasessystem, ikke var hjemmel til å kunne nekte privat-personer å kunne erverve skytevåpen i kaliber 500 S&W magnum.”
Pod skriver før dette til JD 27.3.08, dette:
”Vi (POD) ble underrettet om POD selv måtte kunne håndtere problemstillingen ved å instruere politimestrene jf. Den muligheten som lovens tillatelsessystem gir.”
Innledningsvis i dette brevet karakteriserer POD kaliber .50 revolver slik:
”Det har vært en økende interesse for å skaffe revolvere i kaliber .500 S&W mag. 500 S&W (kulediameter 12.7mm, tilsvarende som for mitraljøse) er meget kraftig kaliber som vi ikke ønsker i privat eie og vi bør derfor begrense tilgangen av denne type våpen. Våpen i kaliber 44. Mag, som av de fleste ansees som et meget kraftig kaliber, blir som ”puslete” kaliber å regne sett i forhold til 500 S&W mag.”
I all annen korrespondanse vedr. dette kalibret blir det henvist til kaliber 50 BMG, som er en ren militær patron. Politikere og andre som behandler dette er ikke inneforstått med våre patron og kaliberbetegnelser. Heller ikke hva som er militære patroner eller konkurranse patroner. I denne saken har POD ikke begrunnet forbudet med annet enn det ovenstående, at 44. Mag. blir ”puslet” i forhold.
NV henviser til rapporten Willy Klette presenterte vedr. lovlige magnum kalibre benyttet til konkurranse i Norge. Kaliber 50 S&W mag. var ikke den kraftigste.
Videre har NV en omfatende korrespondanse vedr. våpenlovens § 10, tredje ledd, der Kongen kan fastsette regler om tilbakekall av våpenkort når innehaveren pga. sykdom, alder eller lignende ikke lenger kan antas å være i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av våpen eller våpendeler.
Flere saker er oversendt Sivilombudsmannen, (S0M) bl.a. påpeker vi, at vi tror den reelle grunnen til at POD har innført de selvlagde vilkårene om å være ”helt friskmeldt og helt medikamentfri minst et år”, er å forenkle og standardisere sin egne saksbehandling i våpensaker. Dermed har de i en årrekke unngått å foreta en selvstendig, individuell og konkret helhetsvurdering ovenfor den enkelte våpeneier basert på de mest sannsynlige faktum i saken, herunder uttalelser fra medisinsk sakkyndige på området.
I slike saker er det POD som fremmer et forhåndsvarsel om innlevering av våpenkortet, og politiet blir instruert i å hente våpnene umiddelbart, og ankeinstansen er POD.
Slik kan vi ikke ha det i Norge. Vår sikkerhet må ligge i at politiet kan skille mellom forvaltning og politimyndighet. Politiet kan ikke inneha begge ”hattene”.
NV ber lovutvalget legge vekt på dette og få innført et ankeorgan som ikke har politimyndighet, og som samtidig har lov- og våpenkunnskap.
Med Hilsen
Norsk Våpeneierforbund
…………………………………………
Are Fosjord
Forman
E-poster mellom lensmann og POD i kal. .50 saken ble sendt til NV og er tilgjengelige.
Alle dokumenter vedr. SOM, som er omfatende.