Forslag til ny våpenlov.

Justisdepartementet (JD) skiver i brev av 30.11.2009, følgende:

"JD tar sikte på å nedsette et våpenlovutvalg som skal foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og fremme forslag til ny våpenlov ( eller foreta nødvendige endringer i eksisterende våpenlovgivning) med bakgrunn i samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer.

Våpenorganisasjonene mv. inviteres samlet til å delta med to representanter i utvalget, herunder en representant for jegere, skytter- og samlerorganisasjonene og en representanter fra bransjen (våpenhandlere og børsemakere/tilvirkere)."

Brevet er undertegnet av Knut Fosli og Øivind Fredlund.

Her er utkastet til mandat fra JD:

Utvalget skal foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og fremme forsalg til ny våpenlov (eller foreta nødvendige endringer i eksisterende våpenlovgivning) med bakgrunn i samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer. Forslag til lov (/lovendringer) skal legge vekt på forebyggende og trygghetsskapende tiltak, herunder tiltak som vil kunne forhindre ulovlig våpenbruk og medvirke til en bedre kontroll med sivile våpen. Utvalget skal særlig vurdere:

v     Våpenlovens formål og virkemåte, forbud mot visse typer våpen og ammunisjon samt deaktivering av skytevåpen. Det skal bl.a. legges vekt på den raske teknologiutviklingen, slik at lovforslagene gjøres mest mulig teknologiuavhengige.

 

v     Vilkår for å få tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen og ammunisjon, herunder fysiske og juridiske personer. Det skal foretas en særlig vurdering av erverv og innehavelse av skytevåpen og ammunisjon til samling i et samfunnsperspektiv. Videre skal det vurderes behovet for å gjøre ervervstillatelsen tidsbegrenset, eventuelt med krav om fornying av tillatelsen til å inneha skytevåpen.

 

v     Godkjenning av våpenorganisasjoner som gir grunnlag for erverv av skytevåpen og ammunisjon, samt muligheten for å pålegge frivillige organisasjoner plikter med hensyn til kontroll av medlemmenes omgang med skytevåpen, herunder i form av rapportering til myndighetene.

 

v     Krav til oppbevaring, utlån, transport og forsendelse av skytevåpen og ammunisjon.

 

v     Våpenforvaltning i forbindelse med dødsfall eller der våpeneier blir innlagt på institusjon og ikke er i stand til å ivareta sine plikter som våpeneier.

 

v     Tilbakekall av mv. av skytevåpen og ammunisjon.

 

v     Handel, tilvirkning og reparasjon av skytevåpen og ammunisjon.

 

v     Inn- og utførsel av skytevåpen og ammunisjon.

 

v     Regler for sentralt våpenregister samt gebyrer og utgifter i våpensaker.

 

v     Politiets kontroll med våpeneiere, våpenhandlerer og tilvirkere.

v     Straffebestemmelser for overtredelse av våpenloven med forskrift. Forhold til annen lovgivning. (Straffeloven mv.)

  Formålet med utredningen er å få en våpenlov tilpasset dagens situasjon og fremtidens utfordringer, bl.a. i forhold til kriminalitet og teknologiutvikling, samt å løfte viktige prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå.

o0o

NV har umiddelbart kommentert dette forslaget. Skytterne må i tiden fram til Stortinget skal behandle dette forslaget, påvise at dette er fullstendig feil vei å gå for å redusere kriminalitet.. Først  må vi forlange at JD redegjør fra hvem som fremmer dette forslaget, og hvorfor.

JD påpeker at grunnlaget  for disse forslagene, er dagens situasjon og fremtidens utfordringer, bl.a. i forhold til kriminalitet og teknologiutvikling.

    Dagens situasjon for idrett- og jaktutøvere er strengt regulert i nåværende lov og forskrift, og har alltid vært det. Vi må søke om å få erverve vårt idretts- og jaktutstyr. Til baneskyting får vi kun bruke vårt utstyr på godkjente baner og kun til øvelses- og konkurranseskyting i godkjente programmer. Jakt er regulert gjennom jaktloven. Vi må også pr. 1.7.2010 oppbevare alle idretts- og jaktvåpen i godkjente sikkerhetsskap.

 

NV kjenner ikke til noen revolusjonerende  teknologiutvikling innen jakt og konkurransevåpen.

Dersom JD har problemer med å begrense de kriminelles økende bruk at våpen til kriminelle handlinger, kan JD ikke løse dette med å begrense vår idrett- og jaktutfoldelse.

 

Vi, jegere og konkurranseskyttere, har muligheten til å protestere NÅ, 

før et forslag blir fremmet i Stortinget.

Blir utkastet til mandat fremmet som forslag i Stortinget, 

har vi sannsynligvis tapt. 

Ikke nøl, send brevet i dag.

Klikk her til brevet:


 

NV og Advokatfirmaet Blehr & Co`s brev til JD:

 


Det kongelige Justis- og Politidepartement,

v/Knut Fosli,

Postboks 8005 Dep.,

0030  OSLO.                                               Lillestrøm, 08.02.2010.                                       

KOMMENTARER TIL  INVITASJON TIL Å DELTA I UTVALG OG MANDAT FOR Å FORETA EN REVIDERING AV GJELDENDE VÅPENLOVGIVNING M.V.

1.         INNLEDNING

         Norsk Våpeneierforbund (NV) henviser til brev fra Det kongelige Justis- og     Politidepartement (JD) datert 30.11.09, hvor våpenorganisasjonene inviteres til å delta med to representanter i utvalget som skal foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgining samt foreslå ny våpenlov eller nødvendige endringer av eksisterende regelverk på området.

        Videre vises det til utkast til mandat til våpenlovutvalget som er vedlagt brevet av 30.11.09. Slik som mandatet er fremlagt fremstår flere av de foreslåtte tiltakene som lite egnet     for å oppnå det angitte formål. Nærmere redegjørelse for dette og øvrige kommentarer til JD’s forslag, vil bli gitt i det følgende i samarbeid med vår juridiske rådgiver på området, Advokatfirmaet Blehr & Co. DA. 

2          BEHOVET FOR NÆRMERE UNDERBYGGELSE AV DEN ANFØRTE BEGRUNNELSE FOR Å ENDRE LOVVERKET

Innledningsvis skal bemerkes at NV i utgangspunktet er positivt innstilt til alle endringer i våpenlovgivningen som har et fornuftig og velbegrunnet formål, og som ikke innebærer urimelige inngrep i idrett, samlere eller jaktutøveres rettigheter og aktiviteter.

Vi noterer oss at behovet for revidering av gjeldende våpenlovgiving er begrunnet med henvisning til ”samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer”, men at det ikke er gitt noen nærmere angivelse av hvilken utvikling og utfordring JD her sikter til. I forslaget til mandat for utvalget er det heller ikke konkretisert hvilken ”teknologiutvikling” som tilsier endring av det eksisterende regelverket. Nedsettelse av et våpenlovutvalg og utarbeidelse av forslag til en ny våpenlov, medfører et svært omfattende arbeid som vil kreve store ressurser både fra det offentliges side og fra de berørte jeger- og skytterorganisasjoner. De forslag til endringer som JD har foreslått i mandatet, vil videre innebære ytterligere begrensninger i forhold til den private parts mulighet til å skaffe seg våpen til bruk til jakt, samling og idrett etter gjeldende regelverk. For at jeger, idrett - og skytterorganisasjonene skal kunne foreta en forsvarlig vurdering av hensiktmessigheten og behovet for å nedsette et våpenlovutvalg, bes om at JD konkret angir og underbygger hvilken samfunnsutvikling og fremtidige utfordringer som tilsier utarbeidelse av ny våpenlov.

Siden utspillet om utarbeidelse av ny våpenlov ikke har kommet fra jeger, idrett - og skytterorganisasjonene, må det nødvendigvis ha kommet fra det offentliges side. JD bes derfor om å opplyse om forslaget er fremmet fra JD, Politidirektoratet (POD), forvaltningen for øvrig eller fra Stortinget eller på bakgrunn av et samarbeid mellom disse instansene.

NV formoder at et forslag om ny våpenlov må bygge på et skriftlig beslutningsgrunnlag i form av notater eller korrespondanse. Siden JD verken har underbygget eller konkretisert sin begrunnelse for forslaget om utarbeidelse av en ny våpenlov, kan slike dokumenter bidra til å kaste lys på hvilken ”samfunnsutvikling og fremtidige utfordring” som i tilfelle ligger til grunn for JD’s utspill. Det foreligger dermed et begrunnet behov for innsyn i dokumentene. Det bes på denne bakgrunn om at NV får innsyn i alle de saksdokumenter som har tilknytning til beslutningen om å nedsette et våpenlovutvalgt til utarbeidelse av ny våpenlov m.v. Dersom dokumentene mot formodning er unntatt offentlighet, anmodes om at det praktiseres meroffentlighet etter offentlighetsloven § 11.

 

3.         TIDLIGERE ERFARINGER I FORBINDELSE MED ENDRINGER AV VÅPENLOVGIVNINGEN

3.1       Manglende oppfølging av samarbeidsutvalgets gjennomarbeidede og omforente forslag til ny våpenforskrift fra 2005

NV tillater seg å stille spørsmål ved hvilken reell innflytelse jeger, idrett - og skytterorganisasjonene kan forvente å få på utformingen av en ny våpenlov gjennom å delta i det planlagte våpenlovutvalget. Denne skepsisen er begrunnet i JD’s opptreden og saksbehandling i forbindelse med oppfølgingen av det gjennomarbeidede og omforente forslaget til ny våpenforskrift som samarbeidsutvalget la frem høsten 2005. Som det fremgår av forslaget fra 2005 var også samarbeidsutvalget nedsatt for å forhindre ulovlig våpenbruk og bedre kontrollen med sivile våpen samt å ”møte utviklingen innenfor våpenteknologi og produktutvikling”.

Til tross for gjentatte purringer fra de berørte jeger- og skytterorganisasjonene, ble samarbeidsutvalgets forslag aldri vedtatt, og det er uvisst hvorvidt forslaget overhode ble behandlet. Uten forvarsel eller nærmere begrunnelse foretok JD i stedet nye og omfattende endringer i regelverket med begrensninger av muligheten til våpenerverv m.v., som ble fremlagt i fellesferien 2008 gjennom Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon m.v. av 11.07.2008.

Forslaget foranlediget massive protester og krav fra de berørte jeger- og skytterorganisasjonene om begrunnelse for endringene og hvorfor den endrede forskriften av 2008 ikke var lagt ut til høring. Det vises her blant annet til brev fra NV til JD datert 14.10.2008 med omfattende faktiske og rettslige innsigelser til forskriften, herunder anførsel om at den manglende høringen var i strid med punkt 5.5 i utredningsinstruksen datert av 18.02.2000 nr. 108. Noe svar eller skriftlig begrunnelse fra JD ble aldri mottatt. Det ble av ukjente årsaker for øvrig aldri besluttet ikrafttredelse av våpenforskriften av 11.07.2008.

Uten å gjennomføre ny høring eller å gi noe forvarsel, valgte JD helt å se bort fra samarbeidsutvalgets svært omfattende og gjennomarbeide forslag til ny våpenforskrift i 2005. Det ble deretter sommeren 2009 besluttet ytterligere omfattende innskrenkninger i idrett, samlere og jaktutøveres rettigheter og aktiviteter gjennom vedtagelse av ny våpenforskrift av 25.06.2009, med ikrafttredelse 01.07.2009.

NV tillater seg på denne bakgrunn å uttrykke skepsis til hvilken innflytelse man kan forvente å få vedrørende regelverket i et nytt ”samarbeidsutvalg”.

3.2       Innsigelser til rekkefølgen av JD’s endringer av våpenlovgivningen

NV stiller seg også undrende til JD’s fremgangsmåte med hensyn til å foreta endringer i våpenlovgivningen. Den normale prosessen ved utarbeidelse av ny lovgivning er at man først foretar en grundig gjennomgang av behovet for en ny lov, som normalt resulterer i utarbeidelse av forarbeider med forslag til ny lovtekst. Når loven er vedtatt utarbeides forskrifter med utfyllende materielle regler og med eventuell tilhørende veiledning om praktisering av reglene m.v. gjennom rundskriv.

Når det gjelder endringene som i de senere år er foretatt i våpenlovgivningen, har JD nærmest snudd prosessen på hodet ved å utarbeide inngripende forslag til ny våpenforskrift i hele 3 omganger uten å endre selve våpenloven. De to siste forskriftene er sågar vedtatt uten å hensynta kravet til ny høring etter utredningsinstruksen og til tross for sterke protester fra interesseorganisasjonene.

Når så ny omfattende våpenforskrift av 2009 med tilhørende detaljerte ”Rundskriv 2009/009” er vedtatt, inviteres de berørte parter til å delta i et våpenlovutvalg for å endre våpenloven. Faren og betenkeligheten med denne type lovgivningsprosess er at ”bordet fanger” med hensyn til å få til nødvendige endringer av gjeldende våpenlovgivning som kan bidra til en fornuftig balansegang mellom hensynet til våpensikkerhet og lovlig bruk av våpen til jakt, idrett eller samlerformål.

4.         MANGLENDE HØRING AV NY VÅPENFORSKRIFT M.V.

Som det fremgår av punkt 3 ovenfor unnlot JD til tross for klare protester og innvendinger fra de berørte interesseorganisasjoner å iverksette høring av de nye og inngripende i samsvar med kravet etter punkt 5.5 i utredningsinstruksen.

Vilkårene for å foreta ny høring av lover og forskrifter m.v. er i henhold punkt 5.5 i utredningsinstruksen datert av 18.02.2000 nr. 108 at, sitat:

 ”Hvis høringsuttalelsene eller andre forhold fører til vesentlige endringer i saken som har vært til høring, skal den reviderte saken sendes de mest berørte instansene til ny høring. Det samme gjelder dersom omtalen av økonomiske, administrative eller andre vesentlige konsekvenser blir vesentlig endret etter høringsuttalelsene.” (vår understrekning)

Det er ingen tvil om at det å eksempelvis innta hjemmel for POD til å nedlegge forbud mot erverv av visse type skytevåpen uten forutgående rådføring eller dialog med de berørte interesseorganisasjoner, som i den nye våpenforkriften § 6, utgjør en ”vesentlig endring” i forhold til samarbeidsutvalgets forslag fra 2005. Forbudet i § 6 innebærer i sin ytterste konsekvens at POD etter eget forgodtbefinnende og uten nærmere begrunnelse i realiteten kan forby alle konkurransevåpen til idrett, som er godkjent av de enkelte skytterforbund nasjonalt og internasjonalt.

Et annet eksempel på en inngripende og helt urimelig endring i strid med skytterorganisasjonenes og idrettens eget regelverk samt samarbeidets forslag til ny våpenforskrift fra 2005, er forskriftens § 13. Her bestemmes at det er ”kun tillatt å erverve og inneha ett våpen per program.”

Denne type forbud bidrar til å fullstendig undergrave idrettens rett og kompetanse til selv å definere hvilke aktiviteter som lovlig kan utøves i forhold til de enkelte våpen med hensyn til øvelses- og konkurranseskyting.

Ved å unnlate å foreta ny høring vedrørende de omfattende endringene i den någjeldende våpenforskriften, har JD opptrådt i strid med kravet om å gjennomføre ny høring i utredningsinstruksen. Siden formell høring av forslaget til ny våpenforskrift ikke har være gjennomført, og departementet heller ikke har svart på skriftlige krav om begrunnelse for de omfattende endringene i forslaget, kan det ikke utelukkes at endringene i den någjeldende forskriften er truffet på et mangelfullt grunnlag.

Betydningen av JD’s unnlatelse av å gjennomføre høring kan, i henhold til forvaltningspraksis og juridisk teori, vurderes etter analogi fra prinsippet i forvaltningsloven § 41, se Frihagen, Forvaltningsloven med kommentarer II s. 924/25 og s. 932/33. Det må derfor legges til grunn at feilen ved den manglende høringen har virket bestemmende på innholdet av de nye reglene som er innført i våpenforskrift av 25.06.2009. Forvaltningsvedtak vil henhold til forvaltningsloven § 41 være ugyldig dersom feilen har innvirket på vedtaket. En analogi fra denne bestemmelsen vedrørende mangler ved forskrifter vil følgelig innebære at de nye og inngripende reglene i våpenforskriften som avviker fra samarbeidsutvalgets forslag til ny våpenforskrift fra 2005, må anses som ugyldige.

Fra NV anbefales derfor at det i mandatet til det nye våpenlovutvalget inntas at det skal foretas en gjennomgang av lovligheten av alle de nye og inngripende reglene i våpenforskriften som avviker fra  samarbeidsutvalgets forslag til ny våpenforskrift fra 2005. Det må også foretas en egen gjennomgang og kontroll av hjemmelsgrunnlaget og lovligheten av de nye bestemmelsene opp mot någjeldende våpenlov.

Hvorvidt det i tillegg er behov for å utarbeidelse av en ny våpenlov, får bli en separat vurdering med tilhørende grundig behandling. Ved en slik vurdering kan man ikke, slik som JD’s mandat synes å legge opp til, utelukkende vurdere behovet for ny våpenlov ut fra forvaltningens ønske om innstramning i borgernes adgang til å erverve våpen. Det må selvsagt også inngå i vurderingen hensynet til den rett og adgang borgerne allerede har til å erverve våpen etter gjeldende regelverk, og det tungtveiende behovet borgerne har for slikt erverv til jakt, idrett og øvelsesskyting. 

5.         POD’S PRAKSIS MED UTARBEIDELSE AV MATERIELLE REGLER MED FORBUD MOT ERVERV AV VÅPEN I RUNDSKRIV UTEN HJEMMEL I LOV ELLER FORSKRIFT

5.1       Spørsmålet om gyldigheten av POD’s rundskriv

Et forhold som har forverret situasjonen ytterligere for de berørte våpeneiere er at POD i en årrekke har utarbeidet interne rundskriv, hvor det i strid med legalitetsprinsippet og uten nærmere begrunnelse, er inntatt materielle regler med forbud mot erverv av spesifikke våpentyper. Et godt eksempel på dette er POD’s ”Rundskriv 2008/009 datert 04.03.2008 med forbud mot ”…ervervstillatelse på pistoler/revolvere som har et kaliber hvor kulediameteren er større enn 455.” Et annet eksempel på rundskriv som mangler rettslig hjemmel i våpenloven og den tidligere våpenforskriften, er ”RPOD-2006-9” av 2006-05-12 med forbud mot erverv av rifler i cal 50 bmg/12,7x99.

Begge disse rundskrivene trådte i kraft lenge før den någjeldende våpenforskriften § 6. De nærmere vilkår med hensyn til erverv av våpen var på dette tidspunkt uttømmende regulert av reglene II i våpenloven og den tilhørende forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25.01.1963. Adgang for JD til å nedlegge forbud mot enkelte typer våpen m.v. er gitt i våpenloven § 6a at, sitat:

 ”Kongen kan bestemme at det skal være forbudt å importere, omsette eller eie enkelte typer våpen eller ammunisjon, herunder våpen eller lignende som ikke faller inn under § 1.”

Når de ovennevnte rundskriv trådte i kraft forelå det ingen beslutning fra JD om noe slikt forbud eller delegasjon til POD med myndighet til å forby erverv av særlige typer skytevåpen. Konkret hjemmel for POD til å nedlegge slikt forbud på nærmere betingelser i forskrifts form ble rent faktisk gitt først i § 6 i den någjeldende våpenforskrift av 25.06.2009, og således lenge etter ikrafttredelse av ”RPOD-2006-9” og ”Rundskriv 2008/003”.

Adgang for POD til å gi denne type forbud ble riktignok foreslått i § 10 i Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon m.v. av 11.07.2008, men denne forskriften har etter det opplyste aldri trådt i kraft. Dersom hjemmel til å forby visse våpentyper gjennom rundskriv fra POD hadde foreligget i medhold av den nå opphevede våpenforskriften av 25.01.1963, hadde det for øvrig selvsagt ikke vært nødvendig å innta § 6 i den någjeldende våpenforskriften. Det er også viktig å merke seg at dagens § 6 ikke gir POD hjemmel til å nedlegge denne type forbud gjennom rundskriv, men kun gjennom forskrift.

Siden verken våpenloven eller den dagjeldende våpenforskriften inneholdt noen hjemmel for POD til å utarbeide rundskriv med forbud mot erverv av angjeldende pistoler/revolvere og rifler, var vilkårene for slikt erverv uttømmende regulert av forskriftens § 2-9 om Erverv av skytevåpen til jakt og § 2-12 om Erverv av skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting.

Det fremgår av langvarig forvaltningspraksis vedrørende disse bestemmelsene at dersom vilkårene var oppfylt, innvilget det lokale våpenkontoret våpensøknaden. Dette forutsatte selvsagt at også de øvrige krav til edruelighet, pålitelig m.v. etter våpenloven § 7, jfr. forskriftens § 2-1 var oppfylt. De lokale våpenkontorene har således i en årrekke innvilget våpensøknader vedrørende disse våpentypene såfremt søker oppfylte kravene etter forskriften og vilkårene til personlige egenskaper etter lovens § 7. I tillegg til at rundskrivene mangler hjemmel foreligger det dermed også entydig og langvarig forvaltningspraksis, som i henhold til forvaltningsretten utgjør et selvstendig hinder for POD’s adgang til å nedlegge angjeldende forbud.

Det er for øvrig grunn til å påpeke at øvelses- og konkurranseskyting rent organisatorisk faller inn under Norges Idrettsforbunds, Skytterforbundenes og det enkeltes lags regelverk. All idrettslig aktivitet bestemmes på forbundenes og lagenes årsmøter. Dette innebærer at det er idrettens egne organer som innehar formell og faktisk kompetanse til å definere hvilke aktiviteter som lovlig kan utøves, herunder også med hensyn til øvelses- og konkurranseskyting.

Det følger av våpenloven med tilhørende delegasjonsbestemmelser at forvaltningens kompetanse er begrenset til å håndheve og gi regler om erverv og innehav av våpen. JD’s adgang til å delegere lovgivningsmyndighet til POD omfatter således ikke rett for direktoratet til å foreta innskrenkning av idrettslig aktivitet mht. øvelses- og konkurranseskyting gjennom rundskriv, i større utstrekning enn det som følger av idrettsorganenes egne regler.

Det følger også av legalitetsprinsippet at POD ikke har adgang til å innta materielle regler om vilkårene for erverv av våpen i rundskriv. Det er kun utfyllende kommentarer til våpenloven og våpenforskriften, samt veiledning til politiet om rene saksbehandlingsregler, som i tilfelle vil være egnet til å inntas i interne rundskriv. De materielle reglene må i henhold til legalitetsprinsippet inntas i lov eller forskrift, men reglene kan uansett aldri gå lenger enn hjemmelsbestemmelsens formål. Forbudet mot erverv av spesielle type pistoler eller revolvere i ”Rundskriv 2008/003” og forbudet mot erverv av rifler i cal 50 bmg/12,7x99 etter ”RPOD-2006-9”, er åpenbart materielle regler, som etter sin art i skulle ha vært inntatt i våpenloven eller i forskriften.

Praksisen med utstrakt bruk av rundskriv inneholdende materielle regler, som også det nye og svært omfattende ”Rundskriv 2009/009” er et godt eksempel på, reiser i tillegg alvorlige og prinsipielle betenkeligheter i form av for stor grad av delegering av lovgivningsmyndighet til POD, uforutsigbarhet for den private part samt fare for utstrakt embetsmannspolitikk ved stadige endringer og innføring av nye bestemmelser gjennom interne rundskriv.

På bakgrunn av det ovennevnte anføres at alle de rundskriv som POD har utarbeidet uten hjemmel i lov eller forskrift må oppheves som ugyldige, ref. prinsippet etter forvaltningsloven § 41. Disse kreves derfor opphevet snarest av eget tiltak.

5.2       Betydningen av at det er truffet en rekke forvaltningsvedtak overfor private parter med forbud og tilbaketrekking av våpenkort m.v. i medhold av rundskriv uten holdbart hjemmelsgrunnlag

Hjemmelsmangelen med hensyn til eksempelvis ”Rundskriv 2008/003” og RPOD-2006-9” innebærer for det første at alle våpensøknader fra søkere som er avslått med grunnlag i slike ugyldige rundskriv må omgjøres, jfr. prinsippet etter forvaltningsloven § 41.

Dersom politiet eller POD har foretatt tilbakekall av allerede innvilgede våpensøknader i medhold av disse rundskrivene, må også disse vedtakene omgjøres.

Dersom det av ulike årsaker ikke lar seg gjøre å omgjøre angjeldende vedtak, må det offentlige i det minste sørge for å erstatte våpeneierne det økonomiske tap som de er påført som følge av at det ikke lenger lar seg gjøre å omsette disse våpnene.

I tillegg må det offentlige erstatte nødvendige kostnader klager har hatt i forbindelse eventuelle med klagesaker for å få opphevet angjeldende vedtak, jfr. forvaltningsloven § 36.

Fra NV’s side anføres at vurderingen og gjennomføringen av slik omgjøring og dekning av kostnader m.v. som følge av ugyldige vedtak overfor den private part, må utføres snarest av JD.

6.         NÆRMERE KOMMENTARER TIL UTKASTET TIL MANDAT TIL  VÅPENUTVALGET

6.1       Generelle innvendinger

En grunnleggende innvendig overfor mandatet er at de foreslåtte endringer av gjeldende våpenlovgivning utelukkende går ut på å innskrenke hvilke aktiviteter som den private part lovlig kan utøve i forhold til de enkelte våpen med hensyn til jakt, øvelses- og konkurranseskyting.

NV har vanskelig for å forstå hvordan ytterligere begrensninger i denne type lovlig aktivitet kan bidra til det anførte formål om å vektlegge ”forebyggende og trygghetsskapende tiltak, herunder tiltak som vil kunne forhindre ulovlig våpenbruk og medvirke til en bedre kontroll med sivile våpen.”

De relativt omfattende innstramninger i våpenlovgivningen som er gjort overfor idrettslig aktivitet med hensyn til øvelses- og konkurranseskyting siden våpenloven kom i 1961, har statistisk ikke redusert kriminaliteten i Norge eller bidratt til å forhindre ulovlig våpenbruk. Kriminaliteten m.v. har i stedet økt kraftig i denne perioden. JD har dermed ikke noe faktisk belegg for at ytterligere begrensninger av muligheten til erverv av våpen til bruk til jakt eller idrett, vil bidra til å realisere det anførte formål om økt sikkerhet i relasjon til våpen. Samme utvikling har man hatt i for eksempel England, hvor myndighetene har forbudt samtlige pistoler og revolvere til bruk i idrettslige aktiviteter. Noen reduksjon i kriminaliteten eller misbruket av våpen, oppnådde man heller ikke med dette forbudet.

Faktum er tvert imot at den opplæring og kontroll av bruk av våpen som oppnås gjennom de strenge kravene som allerede gjelder ved lovlig utøvelse av jakt og idrettslige aktiviteter, bidrar til økt sikkerhet og forsvarlig våpenbruk. Det minnes om at politiet har godkjent skytebaner, programmer og våpentyper til samtlige av landets klubber. Interesseorganisasjonene har videre i en årrekke nedlagt et betydelig holdningsskapende arbeid for å oppnå mest mulig trygge forhold under utøvelse av jakt – og idrettslige aktiviteter. Når det gjelder våpen til idrettsformål er det kun lov til å benytte disse på en godkjent skytebane og til godkjente nasjonale og internasjonale programmer. Når det gjelder jakt er bruk regulert gjennom Direktoratet for Naturforvaltning og jaktloven m.v.

NV har selvsagt full forståelse for utfordringene og vanskelighetene med å få bukt med økende kriminalitet og ulovlig våpenbruk. Dette formål oppnås imidlertid ikke gjennom ytterligere begrensning av våpen til bruk til helt lovlige aktiviteter gjennom jakt, øvelses- og konkurranseskyting. Gjennom å innføre slike begrensninger oppnår man i realiteten det motsatte, ved at man mister kontrollen med den private våpenbruk. NV må derfor på det sterkeste advare mot at JD lar seg påvirke av politikernes kortsiktige behov for å vise at man ”gjør noe med problemet” med våpenmisbruk, ved utelukkende å fokusere på å vanskeliggjøre våpenbruk til lovlig jakt- og idrettsformål. Dette vil i tilfelle kun være egnet til å gi et skinn av at man har iverksatt tiltak, som senere vil vise seg ikke å ha den tilsiktede effekt på kriminaliteten m.v.

Det er grunn til å minne om at jeger – og skytterorganisasjonene er medspillere når det gjelder å fremme forebyggende og trygghetsskapende tiltak samt forhindre ulovlig våpenbruk, og ikke motpart slik det foreslåtte mandat synes å forutsette. Dersom man skal oppnå trygg våpenbruk må det i mandatet inntas forslag til tiltak som rent faktisk vil ramme de miljøer som står for hovedvekten av den ulovlige våpenbruken. Dette formål oppnår JD ikke ved å foreslå ytterligere begrensninger i lovlig utøvelse av våpen til jakt og idrettslige aktiviteter.

NV er av den oppfatning at JD’s omfattende delegering av lovgivningsmyndighet til POD og brudd på plikten til å foreta høring av de nye og inngripende reglene i den nye våpenforskriften, er hovedårsaken til at regelverket har blitt svært uoversiktlig og vilkårlig i disfavør av den private part. I den grad det er behov for å foreta endringer av våpenlovgivningen, må det derfor være med det formål å rydde opp i de uholdbare inngrep som i de senere år er foretatt overfor idrettens rett og kompetanse til selv å definere hvilke aktiviteter som lovlig kan utøves i forhold til de enkelte våpen med hensyn til øvelses- og konkurranseskyting. Fra NV’s side anføres derfor at dette må inntas som et hovedformål i mandatet til et eventuelt våpenlovutvalg som skal foreta gjennomgang av gjeldende regelverk.

6.2       Kommentarer til foreslåtte tiltak i mandatet

JD har i mandatet, uten noen nærmere begrunnelse, foreslått at det skal ”..vurderes behovet for å gjøre ervervstillatelsen tidsbegrenset, eventuelt med krav om fornying av tillatelsen til å inneha skytevåpen.”

Til dette forslaget skal bemerkes at samme forslag ble forkastet av Stortinget da det var opp i 1998, og NV kan ikke se at det har skjedd noe etter den tid som tilsier en endret oppfatning om spørsmålet. Dersom JD mot formodning skulle mene at det foreligger nye omstendigheter som kan begrunne denne type tiltak, må JD i tilfelle redegjøre og dokumenter hvilke forhold som påberopes som grunnlag for å fravike Stortingets tidligere avvisning av forslaget.

JD har i mandatet videre foreslått å pålegge frivillige organisasjoner plikter med hensyn til kontroll av medlemmenes omgang med skytevåpen i form av rapportering til myndighetene.

Dette forslaget innebærer i realiteten at interesseorganisasjonene skal begynne med en form for angiveri overfor sine egne medlemmer. Foruten at dette vil representere et helt uholdbart inngrep overfor medlemmene, og at man allerede har regler som sikrer tilstrekkelig kontroll gjennom det sentrale Våpenregisteret, er det grunn til å stille spørsmål ved lovligheten av et slikt forslag. Norge er bundet av internasjonale regler som gir den enkelte borger vern mot urimelige inngrep fra statens side gjennom EMK m.v. Borgerne har videre beskyttelse gjennom nasjonal lovgivning, og denne type rapporteringsplikt vil blant annet komme i strid med grunnleggende personvernhensyn.

Når det eksempelvis gjelder Personopplysningsloven minnes om at Datatilsynet i sak nr. 08./00363-5 /AAR, har gitt POD en rekke pålegg som følge av brudd på vilkårene etter Personopplysningsloven i tilknytning til mangelfull forvaltning og oppfølging av det sentrale Våpenregisteret. Dette er påpekt i punkt 4 i vårt tidligere brev til JD datert 14.10.2008. Dette viser at forvaltningen gjennom POD allerede har foretatt brudd på lovbestemte regler vedrørende personvern vedrørende Våpenregisteret. Det frarådes derfor at JD foretar nye brudd på grunnlegende personvernhensyn gjennom forslaget om at interesseorganisasjonene skal angi sine egne medlemmer.   

Dersom JD fastholder dette forslaget, må det under enhver omstendighet foretas en grundig vurdering av lovligheten av denne type angiveri overfor borgerne. I tillegg til Datatilsynet vil Sivilombudsmannen kunne være en uhildet og derav egnet instans til å vurdere lovligheten av en slik rapporteringsplikt.

I mandatet foreslås også at det skal vurderes om ”..det bør etableres former for oppbevaring av skytevåpen utenfor private hjem, som for eksempel hos våpenorganisasjoner eller i offentlig regi.”

Dette forslaget er fullstendig uholdbart og vil i realiteten kunne resultere i et effektivt hinder for all bruk av våpen til jakt- og idrett i Norge. I tillegg vil det rent praktisk ikke være gjennomførbart, som følge av at det vil kreve svært store administrative og økonomiske ressurser å skulle administrere en tilstrekkelig trygg ekstern oppbevaring av det store antall våpen som i dag er i privat eie. Forslaget kan derfor ikke oppfattes som annet enn en indirekte og kamuflert måte for JD å sørge for avskaffing av våpen til bruk til lovlig jakt- og idrettslige aktiviteter. Dersom dette er hensikten må JD i tilfelle si det rett ut i stedet for å foreslå tiltak som åpenbart ikke vil virke etter sitt formål, og som kun er egnet til å sette en stopper for fremtidig bruk av våpen til jakt- og idrett.

Det er i denne forbindelse også grunn til å minne om at de fleste våpen som anskaffes i forbindelse med kriminalitet m.v., erfaringsmessig er skaffet gjennom smugling eller innbrudd i offentlig eide våpenlagre som er spredt rundt i landet. Oppbevaring av alle private skytevåpen i eksterne lagre, vil innebære en voldsom økning av våpenlagrene i Norge. Dette vil igjen kun medføre en lettere tilgang til våpen til ulovlig bruk.

Skytterne er i henhold til siste våpenforskrift blitt pålagt å kjøpe våpenskap fra første våpen etter 01.07.2010. Forslaget i mandatet om oppbevaring av skytevåpen utenfor private hjem vil i tilfelle gjøre våpenskap unødvendig. Dette reiser spørsmål om staten vil være forpliktet til å erstatte borgernes kostnad som følge av pålegget om å skaffe våpenskap.

6.3       Antall representanter fra jeger- og skyttermiljøet 

Skytterne utgjør flere hundretusen idrettsutøvere og jegere. I tillegg kommer et stort antall våpensamlere. Organisasjonene som opptrer på vegne av skytterne besitter således til sammen stor kunnskap og erfaring når det gjelder forsvarlig bruk og kontroll av våpen.

Dette tilsier at kun 2 representanter fra jeger- og skytterorganisasjonene i våpenlovutvalget, ikke vil være tilstrekkelig. Våpenlovutvalget bør få minst én representant fra henholdsvis Det Frivillige Skyttervesen, Jeger- og Fisk, Norges Skytterforbund, våpensamlere og våpennæringen samt én representant for de mindre skytterforbundene, dvs. til sammen 6 representanter.

7.         AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Som redegjort for ovenfor gir JD’s opptreden og saksbehandling i forbindelse med oppfølgingen av samarbeidsutvalgets forslag til ny våpenforskrift fra 2005, grunn til å uttrykke skepsis med hensyn til hvilken reell innflytelse jeger, idrett - og skytterorganisasjonene kan forvente å få på utformingen av en ny våpenlov gjennom å delta i det planlagte våpenlovutvalget. NV håper imidlertid at hensikten med JD’s invitasjon er at våpenorganisasjonene skal få delta i en reell og uhildet gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning for å oppnå det angitte formål om forebyggende og trygghetsskapende tiltak, herunder tiltak som vil kunne forhindre ulovlig våpenbruk.

NV har i punkt 2 - 6 påpekt en rekke alvorlige og prinsipielle betenkeligheter samt hjemmelsmangler i forbindelse med den tidligere praksis med for stor grad av delegering av lovgivningsmyndighet til POD og utstrakt embetsmannspolitikk ved stadige endringer og innføring av nye bestemmelser gjennom interne rundskriv. NV setter sin lit til at JD nå viser vilje til å foreta de nødvendige grep for å rydde opp i de uholdbare inngrep som i de senere år er foretatt overfor idrettens rett og kompetanse til selv å definere hvilke aktiviteter som lovlig kan utøves i forhold til de enkelte våpen med hensyn til øvelses- og konkurranseskyting. NV forutsetter derfor at JD inntar i mandatet de forslag til tiltak som er fremmet i dette brev vedrørende revidering og forbedring av gjeldende våpenlovgivning.

Dersom JD mot formodning ikke er villig til å innta en vurdering av gyldigheten av våpenforskriften som følge av brudd på utredningsinstruksen og konsekvensen av den manglende hjemmel for rundskriv utarbeidet av POD som en del av våpenlovutvalgets mandat, varsles om at NV vil måtte vurdere å fremlegge disse spørsmålene for Sivilombudsmannen, for å få en uhildet vurdering av forholdet.

Vi ber om et snarlig svar.

Vennlig hilsen  

                                                                                           Advokatfirmaet Blehr & Co. Da

Norsk Våpeneierforbund

                                     …………………………………………                                              ………………………………..

           Are Fosjord                                                                                 Bård Amundsen

            Formann                                                                                          Advokat


 

NV tar gjerne i mot dine bemerkninger.

Send en E-post:

nvpost@nv.no