Forhistorien til at Stortinget vedtok politiet som kontrollorgan for våpenoppbevaringen. "Hjemmebesøket"
Forhistorien til "Hjemmebesøksparagrafen"
Våpenlovutvalget, bestod av:
Politiinspektør Tom Brunsell Kriminalpolitisentralen.
Førsteadvokat Siri S. Frigaard Oslo Advokatembeter.
Politiinspektør Roger Andresen Oslo Politikammer.
Faglig leder Unni Nicolaysen Skytterorganisasjonenes fellesforbund.
Avdelingsdirektør Magnar Aukkrust Justisdep.
Førstekonsulent Marianne Børseth Justisdep.,
Disse la fram for Justiskomiteen forslag om uanmeldt kontroll av våpenoppbevaring hos personer med lovlige registrerte våpen. Dette forslaget ble forkastet, av hvem er noe usikkert, og forslaget ble gjort om til varslet hjemmebesøk.
Varslet hjemmebesøk ble sammen med mange av andre forslag, forkastet av flertallet i Justiskomiteen, H, FrP, V og KrF.
Sv og Ap gikk inn for forslaget, men hadde ikke flertall.
Så skjer den tragiske skyteepisoden hvor to polititjenestemenn blir skutt i Austbø. KrF skiftet side og slo seg sammen med Ap og Sv og fikk flertall for bestemmelsen i Justiskom.
Norsk Våpeneierforbund (NV) har i mellomtiden bedt Jus Prof. Johs Andenæs gjøre en vurdering av hjemmebesøksparagrafen. (henviser til rapporten som ligger på www.nv.no)
Andenæs konkluderer med at hjemmebesøksparagrafen ikke bør vedtas.
Hjemmebesøket ble vedtatt p.g.a. en tragisk skyteepisode av Ap, Sv og Krf..
JD`s begrunnelse for å innføre hjemmebesøket baserer seg på uorden og kriminalitet i samfunnet. Politidirektoratet bekrefter i brev av 22.2.2001, at dette er myndighetenes syn.:
"Når det gjelder politiets anledning til å foreta en forvaltningsmessig kontroll i medhold av våpenloven §27a, annet ledd, viser Politidirektoratet til at dette spørsmålet har vært tatt opp en rekke ganger av Norsk Våpeneierforbund med Justisdep., og at myndighetenes syn på dette har vært klargjort et tilsvarende ganger."
Det eneste Ot.prp.74 kap. 7.4.2 (1996-97) tar opp vedr hjemmebesøket er dette:
"Den europeiske menneskerettighet-konvensjonen art. 8 fastsetter at enhver har krav på respekt for sitt privat- og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. I utgangspunktet er en bestemmelse om kontroll i hjemmet et inngrep i denne retten. Slike inngrep kan i henhold til art. 8 nr. 2, foretas i den utstrekning det er nødvendig i et demokratisk samfunn, bl.a. for å forebygge uorden og kriminalitet."
Ved henvendelse til Ap før valget i 2001 ba vi paritet vurdere å fjerne hjemmebesøket og gjeninnføre den gamle §27a. Dette svarte Vidar Bjørnstad NV 8.5.2000:
"Ap er av den oppfatning at de vurderinger vi foretok da Stortinget behandlet forslaget til ny § 27a, annet ledd i våpenloven, fremdels står seg. Dette var fra vår side en grundig vurdering for og i mot innføring av adgang til varslet kontroll i private hjem, der vi særlig gikk inn på forholdet til Grl. forbud mot husinkvisisjon, herunder prof. em. Andenæs` betenkninger."
NV henvender seg flere ganger til Ap og ber om å få se disse vurderingene. Astri Aas-Hansen, Ap`s politiske rådgiver svarer dette ved flere henvendelse:
"Ap`s stortingsgruppe og Ap`s justisminister har samme syn i saken. Jeg viser derfor til svarbrevet fra politisk ledelse i Justisdep."
Svaret fra politisk ledelse i JD v/Øystein Mæland, 30.05.2000, ref.: 99/00260 :
"Den vurdering JD har foretatt av våpenloven § 27a, annet ledd og som er fremlagt for Stortinget, fremgår av Ot.prp.nr.74 (1996-97)"
Det eneste argument for innføring av hjemmebesøket man finner i Ot.prp. 74, er:
"det er nødvendig i et demokratisk samfunn, bl.a. for å forebygge uorden og kriminalitet."
Harald Hove (V) bekrefter i debatten 3.4.98: at forslaget er dårlig forberedt:
"Dette gjøres uten at de som har utarbeidet forslaget - og da snakker jeg om Våpenlovutvalget, Justisdep. og justiskom- egentlig har gått inn i en drøftelse om dette spørsmål."
SV v/Kristin Halvorsen skriver til NV før valget i 2001:
”Vi har derfor ikke har kapasitet til å vurdere skikkelig om de seneste innskjerpingene i våpenloven er i strid med EMK art. 8 eller Grl. §102, og om de vedtatte lovendringene er urimelige ovenfor skyttere og jegere.”
SV gikk innfor hjemmebesøksparagrafen uten å ha vurdert om den er i strid med Grl §102 eller EMK art. 8.
Prof Andenæs sier dette om hva Ot.prp 74 sier om hjemmebesøket:
"Men proposisjonen henviser til den adgang som etter annet i art 8 er til å gjøre inngrep i retten til etter første ledd og konstaterer uten nærmere begrunnelse at forhåndsvarslet kontroll av privat oppbevaring av våpen ikke vil komme strid med denne bestemmelse (prp. s.24)"
Videre har representantene fra AP, Vidar Bjørnstad, Ottar Kaldhol, Engebretsen, Fossli, Myrli og Orlund, sagt dette om hjemmebesøket:
"Men det er en hjemmel for politiet til å lete etter ulovlige våpen som vi også vet det er et stort omfang av."
Skal politiet som forvaltningsorgan, komme inn i mitt hjem for å kontrollere våpenoppbevaringen, kan politiet ikke begynne å lete etter andre ting. Dermed har AP gjort kontrollen til en husinkvisisjon, slik som prof. Andenæs påpeker i sin rapport.
Fra Karin Kjølmoen, Hill Marta Solberg, Anne Helen Rui og Berit Brørby, kommer denne uttalelsen:
"Ovenfor ulike kriminelle miljøer er det behov for å ha midler som gjør det mulig for politiet å lete etter ulovlige våpen".
Ovenfor kriminelle miljøer kan ikke politiet bruke denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder kun for de som har registrerte lovlige våpen noe Kristin Krohn Devold (H) uttaler i Odelstingdebatten 3.4.1998 :
"Når det gjelder selve innholdet i dette prinsippet, (kontrollen) vil jeg spørre justisministeren om hun ikke ser det helt urimelig at politiet ikke uten særskilt tillatelse kan undersøke hjemmet til en tung kriminell, mistenkt for ulovlig våpenbruk, mens en lovlig registrert våpeneier kan kontrolleres umiddelbart bare det utstedes et varsel.
Denne forskjellsbehandlingen gir lovlydige våpeneiere et svakere vern enn kriminelle som dropper hele våpenregistreringen. HVORDAN KAN DET FORSVARES.!"
NV og jeg er av den oppfatning at §27a, annet ledd , må prøves for rettssystemet og får støtte av Jan Simonsen i Odelstingsdebatten:
"Grunnlovens menneskerettighetsparagrafer har nettopp til hensikt å beskytte enkeltindivid mot tilfeldige overgrep fra regjering eller fra politisk flertall, og da kan det ikke være opp til Regjeringen å vurdere om en lov de selv har laget, er i strid med Grl.. Det er en oppgave som tilligger Høyesterett. Beklageligvis har vi forsømt oss ved ikke å foreslå at dette forslaget burde vært vurdert av Høyesterett."
Det er derfor uforståelig at politiet på Romerike reagerer med forhåndsvarsel av inndragning av Fosjords våpen og erklærer han for ikke pålitelig nok til å inneha og bruke våpen før loven er prøvd for retten.
Justisminister Dørum bekrefter i spørretimen 9.5.99 hvordan man kan utfordre loven gjennom rettssystemet:
"Det står enhver fritt til å utfordre loven på to måter: gjennom valg ved å sørge for at Stortinget er sammensatt på en slik måte at den lov man er uenig i , endres, eller ved å prøve loven for domstolene. Loven følges selvfølgelig inntil loven er endret."
Det er nøyaktig hva NV ønsker. Vi ønsker at §27a, annet ledd legges fram for domstolene og prøves opp mot Grl. §102.
Uansett utfallet av en eventuell dom, så har NV gjort den jobben Stortinget burde ha gjort før loven ble vedtatt 3.4.98. Loven bør bli prøvd for domstolene og ikke som nå, vedtatt av et tilfeldig flertall og følelser av Ap, KrF og SV, uten andre begrunnelser enn at:
"det er nødvendig i et demokratisk samfunn, bl.a. for å forebygge uorden og kriminalitet."
NVmener at det må ligge opp til en domstol å vurdere denne saken. Politiet skal ikke være den dømmende part.
.