Blyproblematikken

Informasjon om bly og forurensing:

NV`s høring vedr. blyhagel forbudet.

Are Fosjord

Norsk Våpeneierforbund vil med henvisning til forskjellige dokumenter, be SFT komme med bedre dokumentasjon på hvorfor blyhagel som rolig ligger i naturen, er skadelig for naturen. Samtlige dokumentasjoner av blyforgiftning baserer seg på forgiftning av vadefugler hvor bly er tatt opp i kråsen. NV vil også påpeke at det ikke blir noe økt mengde bly i naturen ved å avsette bly til skytebaner. Bly er en fast bestanddel i naturen og blir verken mer eller mindre.

Forslaget § 1 Formål, fastslår uten å henvise til noe dokumentert resultat,

"at formålet ved denne forskriften er å hindre at bly spres i naturen ved bruk av blyhagl, og på den måten unngå negative helse- og miljøeffekter forårsaket av bly"

DN skriver i sin :Begrunnelse for lovforslaget:

”Bly er et giftig tungmetall som er uønsket i naturen. Det har gjennom tidene vært en hyppig årsak til tungmetall- forgiftninger både blant mennesker og dyr.”

I rapport 1-1988 punkt 2.4, står det:

”Blyhagel som tas inn ved å spise skutt vilt, vil vanligvis passerer gjennom fordøyelsessystemet uten å gjøre noen skade. Men i noen tilfeller kan det ende opp i blindtarmen. En amerikansk undersøkelse viste at 0,71% av i alt 71.000 blindtarmer inneholdt hagl.(3) Selv et stort antall (200) hagl i blindtarmen gjør vanligvis ingen skade, men det er påvist noen ganske få tilfeller av blyforgiftning, som har blitt kurert ved operativt inngrep.”

Blyhagel i kråsen på fugler blir derimot utsatt for mekanisk slitasje og kjemisk påvirkning fra magesafta som gjør at blyet blitt tatt opp i kroppen til fuglen.

Forgiftning av vannfugler, først og fremst ender, gjess og svaner, er klart den alvorligste "synbare" virkning av blyhagel i dag Det er også der vi har de beste dokumentasjonene på skadevirkningen av blyhagel i naturen.

Bly fra bensin har vært en stor forurensningskilde, men avtar. Lufttransportert bly fra utlandet er fremdeles en stor forurensningskilde. Det blyet vi bruker (hagl) lar seg ikke frakte over avstander . Blyet skytes ut og faller til bakken og blir der. Blyinnholdet i jorda er i det vesentlige bestemt av luft transportert bly.

Når det gjelder eventuelle langsiktige skadevirkninger, er det viktig hvor avsetningen skjer. Avsetnings-mønstret for de tre hovedkildene er svært forskjellig: bensinutslippene (gass/støv) er konsentrert langs veier og i tettbygde strøk, hagl (fast form) avsettes i ubebygde strøk, i skogen og i høyfjellet, mens det lufttransporterte blyet (gass/støv) avsettes over alt, om enn ikke jevnt over hele landet.

NV ser det derfor naturlig å skille uttrykk som blyforurensning i naturen med blydeponering. Ved utskyting av blyhagel/prosjektiler kommer blyet ut i naturen i fast legert form, aldri som et rent blyprodukt i gass- eller støv form

I rapport fra seminaret Bly eller Stål, 26.4.1988, brukes allerede i forordet, samme uttrykk for deponering av bly - hagl/prosjektiler - som blyforurensning fra biler og industri.

Spørsmålet om de forskjellige forurensningskilder står sentralt i dagens miljødebatt. Søkelyset har bl.a. vært rettet mot blyforurensninger som kan volde alvorlige skadevirkninger på mennesker og dyr. Blyforurensning som følge av biltrafikken er vel kjent, og det er et problem som er viet stor oppmerksomhet. En annen blyforurensningskilde (blydeponering) er bly hagel som spres i naturen dels ved jakt og dels ved øvelsesskyting på lerduebaner. I denne sammenheng er det blyforurensning(blydeponering) fra jakt vi ønsker å fokusere på.

Fra enkelte områder i landet er det kommet rapporter som tyder på at blyforurensninger (blydeponeringen) er så stor at det kan volde alvorlige skadevirkninger på andefuglene, spesielt svaner og ender.

Sammendraget av seminaret konkluderer:

”Alle deltagerne på seminaret var enige om at blyforurensningen (blydeponeringen) måtte ta slutt, litt uenighet på hvilken måte og innen hvilke tidsperspektiv.”

I forskjellige rapporter omtales bly - fra legerte hagl/prosjektiler - som blyforurensning. Det er ikke i rapporten bevist eller framlagt forskningsresultater som bekrefter at bly i fast form som hagl/prosjektiler forurenser det miljøet det ligger i. Det fokuseres kun på opptak av blyhagl i fuglenes krås.

Litt teori om bly.

Bly: PB-BLY Utskrift : 09.10.1987. I rapport fra seminaret, Bly eller stål, 26.4.88. Bly akkumuleres i jordsmonnet og i akvatiske organismer, men oppkonsentrering langs næringskjeden er neppe aktuelt.

Bly er regulert gjennom forskrift om helse- og miljøskadelige stoffer i motorbensin (1985). Vedtak om avgasskrav på USA-nivå for bensindrevne personbiler vil føre til en gradvis nedgang i omsetningen av blyholdig bensin.

Bly forekommer i naturen i meget høye konsentrasjoner i jord og vegetasjon i forbindelse med naturlige metallforgiftning og atmosfærisk nedfall. 200 - 300 ppm (parts pr. million) er målt i humussjiktet i Sør-Norge. I trafikkerte tettsteder er det målt 1 ugPb/m3. Det er registrert overkonsentrasjoner av bly i finkornet sediment over store deler av Nordsjøen, og det antydes at dette skyldes langtransporterte luft- forurensninger.

Direkte giftvirkning i vannmiljøet inntrer først ved konsentrasjoner relativt høyt over bakgrunnsnivå, slik at denne form for risiko må anses liten, selv nær utslipp. Oppkonsentrering langs næringskilder er heller ikke kjent. Blyhagel utgjør et spesialtilfelle fordi fugler bruker hagl i kråsen. Blyinholdet i ferskvann og kystnære områder har gjennomgått en betydelig generell økning)ofte fleredobling) pga. bilgasser, veiavrenning og atmosfærisk nedfal