Forespørsel til Justisdepartementet vedr. nye vedtak
Rundskrivet 2022/008 ble gjeldende fra 2021. Rundskrivet er en orientering til politidistriktene om hvordan Våpenlov og forskrifter skal forstås og praktiseres.
Tolkningen og håndhevingen skal ligge innenfor Våpenlovens og forskriftens hjemmels-grunnlag.
Rundskrivet er nå oppdatert til Rundskriv 2022/8, datert 23/09-2025.
NV vil be Justisdepartementet henvise til hvilken hjemmel i våpenloven og forskriften som gir
grunnlag for innføringen av nye bestemmelser i disse punktene:
Gebyr for erverv av hvert jakt- og sportsvåpen.
- Tidligere forvaltningspraksis var at det ble betalt ett gebyr for flere søknader som leveres samtidig, er praksis blitt endret Etter nye praksis betales det ett gebyr pr. våpen eller våpendel. Dersom det søkes om eksempelvis fire våpen samtidig må søker betale fire gebyr.
-
-
- Av de 17 punktene under gebyr i forskriften, fremkommer det ikke noe sted at det skal betales for hver innlevert søknad eller pr. våpen. NV kan heller ikke se at verken Våpenloven eller forskriften har gitt Justis- departementet hjemmel for å kreve et gebyr pr våpen.
-
Digitale våpenkort.
- Det opplyses fra våpenforvaltningen at fra 9. februar 2026 får alle som er oppført i nasjonalt våpenregister digitalt våpenkort. De gamle laminerte papirkortene vil fortsatt være gyldige i en overgangsperiode. NV forventer at våpenforvaltningen forsikrer at det også i framtiden utstedes fysisk våpenkort til de som ønsker og må ha det
Merking av private sports-og jaktvåpen.
- Våpenloven sier om merking av våpen: «Den som tilvirker, varig innfører eller omsetter skytevåpen eller våpendeler som løyve- eller registreringspliktig etter §§5 og 6, skal påse at gjenstandene har et unikt merke.»
- Forskriftens § 9-16. Krav til merking av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, sier:
«Den som tilverkar skytevåpen eller våpendelar......"
"Den som permanent innfører eller på annan måte ervervar....................."
- NV vil be Justisdepartementet henvise til hjemmelsgrunnlaget Politidirektoratethar for å innføre en merking av alle deler på privates sports- og jaktvåpen.
Politiet som kontrollorgan ved våpenoppbevaringen.
Ny praktisering av kontrollen:
" Kontrollen kan utelukkende gjennomføres av politiet i egenskap av å være forvaltningsorgan."
NV ber Justisdepartementet tilpasse teksten i våpenloven og våpenforskriften, slik at det i disse også fremkommer at kontroll av våpenoppbevaringen hos private, utelukkende skal gjennomføres av politiets forvaltningsorgan.
Digitalt våpenregister 2026.
Det digitale våpenregisteret er opprettet og sendt ut til landets registrerte våpeneiere.
Norsk Våpeneierforbund (NV) påpeker at etter personopplysningsloven, er registreringsansvarlig for det digitale våpenregisteret, pliktig til å påse at våpeneiernes data blir registrert riktige og at saksbehandlerne håndterer det digitale våpenregisteret, korrekt.
Dette er sensitive opplysninger og må registreres og behandles slik lovverket krever.
Da det sentrale våpenregisteret ble innført 2007, ble våpeneiernes våpendata registrert
med mange feil og mangler.
Det samme skjer i dag ved utsendelse av det nye digitale våpenregisteret. Nytt denne gangen er at innregistrerte data på våpeneierne blir sent til de som eier registrerte våpen.
Nå også med mange feil og mangler.
Ved henvendelse til det digitale våpenregisteret, får NV denne tilbakemeldingen:
- februar 2026:
«Vi viser til din henvendelse under vedrørende registrering i vårt register.
Vi har for tiden stor pågang med e-post henvendelser angående feil og mangler på digitale våpenkort, og jobber med å få rettet opp i disse.
Vi har dessverre for tiden redusert kapasitet, men vi jobber med tiltak som vil bedre situasjonen på sikt.
Beklager ev. ulemper dette medfører.
Mvh Maria Floberg Seniorkonsulent
våpenforvaltningen Øst politidistrikt FUF-Forvaltning Sør.»
Og 18. februar 2026:
Vi viser til din henvendelse under vedrørende feilregistrering av opplysninger i vårt nye våpenregister.
Vi har for tiden stor pågang med henvendelser på epost angående feil og mangler på digitale våpenkort.
Grunnet redusert kapasitet og lite ressurs, klarer vi ikke å rette opp i dette fortløpende, men jobber aktivt med tiltak som vil bedre situasjonen på sikt.
Beklager ev. ulemper dette medfører.
Mvh Maria Floberg Seniorkonsulent - våpenforvaltningen
NV viste i 2007 berettiget bekymring for hvordan Politidirektoratet (POD) og de lokale våpenkontorene håndterte våpenregisteret. NV henvendte seg den gang til Justisdepartementet (JD) og ba om å få redegjort for hvilke kvalitetsrutiner POD hadde vedr. bruk og registrering av opplysninger i våpenregisteret, bl.a.:
- Er det søkt om godkjennelse / registrering av registeret?
- Hvilke rutiner er startet, som skal sørge for at datakvaliteten blir akseptabel?
- Hvilke sikkerhet har registeret slik at ikke uvedkommende kam komme inn?
- Hvilke opplysninger legges inn i registeret?
- Til hvilke formål skal opplysningene brukes?
- Hvilken avdeling/personer har ansvaret for innregistrering av data?
- henvise til den lovparagraf som regulerer det sentrale våpenregisteret,
- hvordan ivaretar den registrertes vitale interesser,
- at det utelukkende behandles opplysninger som den registrerte selv frivillig har gjort allment kjent,
- hvordan kontrolleres opplysninger som kommer fra de enkelte våpenkontorene at de er korrekte og oppdatert.
- Hvordan håndheves Våpenloven med forskrifter samt straffelovens bestemmelser mot en våpeneier hvis våpengarderobe avviker fra sentralregistret – i de tilfeller politiet i sin registrering har begått feilen?
NV henvendte i 2008 også til Datatilsynet og fikk ut dokumenter som bekreftet NV`s bekymring.
- februar 2008 varslet Datatilsynet POD om en forestående kontroll av registeret. Kontrollen skjedde med hjemmel i lov om behandling av personopplysninger av 14.4.2000 nr. 31.
Datatilsynet viste i den forbindelse til personopplysningslovens § 44, der Datatilsynet kan kreve de opplysninger som trengs for at tilsynet kan gjennomføre sine oppgaver, samt § 42 tredje ledd nr. 3 som bestemmer at Datatilsynet skal kontrollere at lover og forskrifter som gjelder behandling av personopplysninger blir fulgt, og at feil og mangler blir rettet.
Formålet med kontrollen, skriver Datatilsynet,
”er å vurdere virksomhetens behandling av personopplysninger i våpenregisteret i forhold til de krav som personopplysningsloven med forskrifter oppstiller, herunder særlig innsyn, retting og sletting. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at også andre forhold knyttet til virksomhetens behandling av personopplysninger vil kunne bli berørt under kontrollen.”
Dokumentasjon som Datatilsynet ba POD oversender var:
- Oversikt over virksomhetens organisering, eksempelvis i form av organisasjonskart,
- Oversikt over informasjonssystemets utforming, eksempelvis i form av konfigurasjons- eller systemkart,
- Styrende dokumenter for intern-kontroll, jf. Personopplysningsloven § 14, og
- Navn og funksjon på de som deltar fra virksomheten under kontrollen, dersom det er avklart.
Etter kontrollen 1.4. kom Datatilsynet med en knusende rapport.
Datatilsynet gjorde spesielt oppmerksomhet på at rapporten skulle gjenspeile de faktiske forhold på kontrolltidspunktet, slik at eventuelle senere endringer ikke får betydning for rapportens innhold.
Dersom Datatilsynet ikke mottar merknader til kontrollrapporten blir denne å anse som endelig.
Datatilsynet varslet om følgende tiltak:
Det måtte innleveres melding til Datatilsynet, for våpenregisteret, jf. Personopplysningsloven § 31.
Det måtte etableres og holdes vedlike planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av Personopplysningsloven, jf. Personopplysningsloven § 14. Tiltakene skal dokumenteres.
Rutiner for registrering og oppdatering av Våpenregisteret måtte endres, slik at registeret kunne oppfylle grunnleggende krav til kvalitet som følger av Personopplysningsloven § 27, jf. 11, jf. 8.
Dette ble registret som sterkt klanderverdig:
- Det store antall registrerte døde personer innebærer et usikkerhetselement ved registerets kvalitet.
- Manglende oppdatering av registerets adresseopplysninger innebærer et usikkerhetselement ved registerets kvalitet.
- Manglende enhetlig struktur og standardisering innebærer et usikkerhetselement ved registerets kvalitet.
- Manglende etterkontroll av vilkårene for å kunne eie våpen innebærer et usikkerhetselement ved registerets kvalitet.
- Til slutt:
- Det må registreres autorisert bruk av våpenregisteret, jf.
NV mottok svar fra JD 9.6.2008, der det fremkom bl.a dette:
”POD er klar over at kvaliteten på våpenregisteret ikke er slik som vi ønsker at registeret skal være. Registerets manglende kvaliteter har sammenheng med at det er et stort antall saksbehandlere i distriktene som behandler våpensaker og legger opplysninger inn i registeret. Flere politimestere har delegert avgjørelses- myndigheten i våpensaker.”
I tidligere brev ba NV om få redegjort for følgende punkter og forventet at det nå skulle komme tilfredsstillende rutiner og sikkerhet for disse:
- Når ble det søkt om godkjennelse / registrering av registeret?
- Er de rutiner som skal sørge for at datakvaliteten blir akseptabel kommet på plass?
- Er sikkerheten i registeret slik at ikke uvedkommende kan komme inn?
- Hvilke opplysninger legges inn i registeret? og
- til hvilke formål skal opplysningene brukes?
- Hvilken avdeling/personer har ansvaret for innregistrering av data? M.a.o er det kommet på plass hvem som har supertilgang, skrivetilgang og lesertilgang?
Det er ikke forenelig med behandling av sensitive dataopplysninger slik JD svarte:
”registerets manglende kvaliteter har sammenheng med at det er et stort antall saksbehandlere i distriktene som behandler våpensaker og legger opplysninger inn i registeret.”
Datatilsynets skrev vedr. personopplysningenes kvalitet i våpenregisteret den gang:
”Under kontrollen fremkom opplysninger som tilsier at det foreligger relativt store mangler knyttet til sikring av registerets kvalitet”.
”I tillegg til de 30.000 døde som var registret med våpen, inngikk ytterligere avdøde personer i registeret , uten registrerte våpen”
På tidspunktet for Datatilsynets kontroll forelå det ingen nærmere sentralisering og skriftlige kriterier for å få tilgang til registeret, verken for ”supertilgang” eller ”skrivetilgang” eller ”lesetilgang”. Det ble heller ikke forelagt dokumentasjon på opplæring i bruk av registeret.
Det fremkom av Datatilsynets rapport at alle ansatte i politiet hadde tilgang til registeret. Det kunne heller ikke gis noen oversikt over hvor mange, hvilke grupper som hadde ”lesertilgang” og ”skrivertilgang” til våpenregisteret.
På toppen av dette ble bruk av ”lesertilgang” ikke logget.
Det vil etter NV`s oppfatning si at alle opplysninger om våre våpen lå helt åpen og uten beskyttelse. Dette, beskrev NV den gang, er uakseptabelt!.
NV`s bekymring var den gang berettiget. At politiet kunne ta så lett på så sensitive opplysninger som våre våpen er, og hvor de oppbevares, kan ikke fortsette.
NV kunne i forbindelse med innføring av det sentrale våpenregisteret, henvise til dokumenterte saker der manglende registrering fra det offentlige til registeret, forekom.
Våpen som var registrert i Den sivile Våpenkontrollen fram til 1961/63, var sannsynligvis ikke kommet inn i det sentrale våpenregisteret. Dette har medført bl.a. at et av våre medlemmer – som hadde registrert sitt våpen her - fikk inndragelse av våpenkort og en stor bot, p.g.a. at registreringen ikke var blitt sendt til våpenregisteret.
Vedkommende tok kontakt med Statsarkivet i Kongsberg og fikk bekreftet at våpenet var registret i Den sivile Våpenkontroll. Han fikk etter mye ubehageligheter igjen våpenkort og fikk ettergitt boten, og våpenkontoret fikk registrert våpenet.
I motsetning til forrige våpenregister, har nå registrerte våpeneiere fått tilsendt en del opplysninger om hans/hennes person og våpen som er registret i våpenregisteret og skal bekrefter/ retter opp feil eller mangler.
For registrerte våpeneiere i Norge, kan svarene fra Maria Floberg ikke aksepters.
Det er nå uakseptabelt lang ventetid på innvilgelser av ervervssøknader.
Det er uakseptabelt dersom registreringen i det digitale våpenregisteret skal håndteres av samme saksbehandlere som håndterer ervervstillatelser, slik at behandlingstiden enda blir enda lengre..
Å sende ut, også denne gangen, nytt våpenregister med så mange mangler, er ikke i våpeneiernes eller samfunnets interesse.
Det må videre være i nasjonenes interesse at våpeneiere i Norge er beskyttet mot hacking og datalekkasje fra våpenregisteret.
Det må fremkomme klart i Brønnøysundregistrene hvem som har supertilgang, skrivetilgang og lesetilgang, og at de opplysninger som er registret blir behandlet etter Personopplysnings-loven regler og bestemmelser og ikke blir brukt til annet enn det som dreier seg om våre idrett- og jaktvåpen.
NV ber Justisdepartementet sikrer at opplysninger om Norges våpentetthet blir særdeles godt sikret og ikke kommer uvedkommende er andre stater i hende,
Bekreftelse på at alle opplysninger om Norges sports- og jaktvåpen blir behandlet etter gjeldende regler for personalopplysninger blir fulgt, bes oversendes til oss.